Jeg gir opp

Mål 1: Samle inn 1 million kroner til Lungekreftforeningen (https://www.facebook.com/donate/868360433565441/

Mål 2: Løpe opp og ned Kilimanjaro på under 10 timer (norsk rekord!)

 

Jeg har trent i 19 måneder. Med jevne mellomrom har det oppstått problemer. Hva er problemer?

  • Skole! Det er skole fra 0815-1400. Etter skole er jeg sliten og trøtt. I tillegg må jeg forberede forelesning dagen etter. Jeg må lese og lære. Jeg må spise og slappe litt av. Plutselig er klokka 20, og jeg vil heller se på Netflix og slappe av.
  • Jobb! Hvordan skal jeg kunne kombinere trening med jobb når jeg har skole som også skaper problemer?
  • Familie! Jeg må jo bruke tid med familien også, ikke bare bruke tid på meg selv. Dette stjeler tid fra treningen. Er det tid igjen til å trene?!
  • Skader! Faens skader! Med jevne mellomrom får jeg vondt. Må behandles og trene alternativt. Utrolig frustrerende. Alt stopper opp. Føles som om at jeg må begynne på nytt hver eneste gang.
  • Manglende fremgang! Jeg kjører et testløp, men ser ikke fremgang. Jeg har trent og trent, men det er ingen fremgang å se. Hva i helsikke er poenget med å trene da?

Ok, dette var litt drøyt. Jeg gir selvsagt ikke opp. Poenget er at det finnes et hav av unnskyldninger for å ikke gjennomføre noe du har bestemt deg for. Egentlig er det ikke motivasjon det er noe galt med. Du vet du burde trene, men du gidder ikke. Det er noe som stopper deg. Unnskyldninger. Det er ikke tid, bla, bla, bla…

 

Veldig mange bestemmer seg for å begynne å trene, og gjør nettopp det. Utfordringen for en del av disse er å fortsette. Det stopper kanskje etter 1, 2, 3, 4 eller 5 måneder. Kanskje lenger også, eller tidligere. Det er ikke motivasjonen som svikter. Det er noe som stopper deg. Blant annet punktene jeg nevner over. Det er faktisk mulig å trene 10-12 timer i uke selv med alle punktene over, hengende som en tung, svart sky over deg.

 

Du trenger ikke begynne med 10-12 timer i uka. Det gjorde ikke jeg heller. Det har ingen gjort. De begynner i det små. Gjør det du også. Bestemmer du deg for å trene 6 timer i uka i 5 år for å bli bedre trent, så kan jeg nesten garantere deg at du ikke kommer til å holde på 6 timer hver uke – og i hvert fall ikke i 5 år. Begynn med 1 time uka, men ikke ta den ene timen på onsdag. Begynn med 5, 10 eller 15 minutter. Skap en tradisjon. Skap glede.

 

Etter hvert vil fremgang stoppe opp. Du vil pådra deg skader. Du møter motgang. Det er her det stoppe for mange. Etter en pause i treningen på grunn av skade og/eller motgang er utfordringen å starte opp igjen. Ikke la noe stoppe deg for å fortsette. Ikke gi opp. Det er den som holder på lengst som vinner. Det er den som har kontinuitet som lykkes. Sett deg delmål. Da kommer mestringene oftere. Men ikke sett deg for store delmål. Sett deg mål du kommer til å klare. Husk også å legge til innsats. Men du trenger ikke bli gjennomsvett og helt utslitt etter hver treningsøkt.

 

Nå skal jeg på Kraft og løpe intervall, så følger det fire dager med 3-timers langturer. Denne uka kommer jeg til å bikke 14 treningstimer. Nå skal jeg herdes mot Kilimanjaro.

 

Spre gjerne innsamlingsaksjonen til støtte for Lungekreftforeningen. Ei krone her og ei krone der, er ett steg nærmere en løsning på kreftgåten.

https://www.facebook.com/donate/868360433565441/

Langtur hver søndag

Ikke glem å støtt innsamlingsaksjonen:

https://www.facebook.com/donate/868360433565441/

 

Siden august, har jeg mer eller mindre hatt langturer (over 3 timer) hver søndag. De har variert mellom 3 og 4 timer. Så ikke det helt store med tanke på at jeg skal være på et afrikansk fjell i nesten 10 timer i februar. Men jeg må jo begynne et sted, ikke sant?

 

Langturene har stort sett blitt gjennomført i fjellene bak Tromsdalen, med opp mot 2000 høydemeter. Nå som snøen har kommet må jeg tenke nytt. Jeg orker ikke vasse i djupsnø. Løsningen ble å finne en rundløype i lavlandet som gir greit med høydemeter i løpet av 3-4 timer. Og her er løypa:

https://www.strava.com/activities/2887611598

 

En kompis (Kent Raymond) og jeg fant tre løyper som vi veksler mellom (litt variasjon må vi jo ha). I forrige uke ble det totalt 11 runder, 28 km og nesten 1000 høydemeter på 3 timer. Det er helt ok. Det positive er at jeg får en del kilometer på føttene. Skal jo tross alt løpe 42 kilometer i Afrika. Langturene må økes rolig. Det er fort gjort å pådra seg belastningsskader når det blir mange kilometer. Det siste jeg vil nå, er skader! Denne rundløype-økta, har jeg kjørt 5 søndager på rad. Det merker hofta, for å si det mildt. Heldigvis har jeg klart å lure med meg Kent Raymond på turene, så han er både med som støtte, venn og massør. Er ikke det herlig?

 

Sjekk ut den lille videoen (av Kent Raymond og GoPro Quick):

 

Innsamlingsaksjonen går sin gang – nå med video

Jeg samler inn penger til Lungekreftforeningen for å sette lungekreft på kartet. Lungekreft er den tredje mest vanlige kreftformen. Forskning på lungekreft er underfinansiert i forhold til antall tilfeller og dødsfall. Det er det mulig å gjøre noe med.

 

I dag blir det ingen innsamlingsstatistikk, men som plaster på såret, deler jeg gratis ut en video. Samtidig oppfordrer jeg til å donere og dele.

 

 

www.lungekreftforeningen.no

Jeg går for norsk rekord!

Ja, det gjør jeg! Dersom mine detektiv-skills holder stand, så er norsk rekord på 10 timer og 46 minutter, satt av Jarle Trå i 2009.

 

Jeg går for under 10 timer. Ja, du leste riktig, for det har jeg faen meg tenkt å klare!

 

  • Opp og ned Kilimanjaro på under 10 timer.

 

Og nå skal jeg fortelle dere litt om hvorfor jeg kommer til å klare det.

 

Løypa er på 42 kilometer. Det er et maraton, det. 21 kilometer opp, 21 kilometer ned.

  • I Equador løp jeg 5 kilometer nedover, fra 4700 meter til 4000 meter på 31 minutter, med en negativ stigningsprosent på -14%. Det er 9,5 km/t.

Jeg skal løpe 21 kilometer nedover, fra 5895 meter til 1700 meter. Den negative stigningsprosenten er på -20%. 21 kilometer skal jeg klare på 7 km/t. Det er nøyaktig 3 timer.

Så var det oppover da. Like mange kilometer som nedover. For å klare målet på 10 timer, må jeg gjøre 21 kilometer på 7 timer. Det er 3 km/t. Det høres lite ut, sier du. Men ta å prøv deg på 20% stigning, så skal du se hvor fort det går. Også puster du gjennom nesen. Norsk rekord oppover er for øvrig på 7 timer og 19 minutter.

 

Også bare en ting helt til slutt. Karl Egloff har verdensrekorden, som er på 6 timer og 42 minutter. Turen opp tok bare 4 timer og 56 minutter. I Quito var jeg 4 minutter bak Karl Egloff – 9,8 kilometer – opp og ned –  700 høydemeter – fra 4000 m til 4700 m.

Opp og ned Ruco

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Link til ledertavla: https://www.strava.com/segments/15059811?filter=overall

 

Og til slutt link til innsamlingsaksjonen for Lungekreftforeningen:

https://www.facebook.com/donate/868360433565441/

Hvor godt trent er jeg?

Jeg skal altså løpe opp og ned Kilimanjaro på under ett døgn, så… Er det noe jeg vil klare? Er jeg godt nok trent?

 

Ja, hvor godt trent er jeg? Er jeg i det hele tatt godt trent? Hvem sitter, eller står og bestemmer det? Hva er definisjon på å være godt trent?

 

Hvis noen diskuterer hvor godt trent vi er, så er det ikke til å unngå at spørsmål om hvor fort du løper kommer opp:

 

-Så, hva løper du 10 kilometer på?

 

Det er ofte hvor fort du løper eller hvor mye du trener som gir svaret på hvor godt trent du er. Så, hvordan står det egentlig til med meg? Har treningen min gitt resultater? Jeg har ett enkelt svar på det.

 

Ja!

 

Jeg har faktisk aldri trent så gjennomført og kontinuerlig som nå. Jeg har alltid trent kontinuerlig, men aldri så gjennomført som dette. Jeg har aldri hatt klare mål med treningen min. Det har alltid bare handlet om å bli bedre. Det er et mål som i grunnen kan by på en del trøbbel over tid. Jeg erfarte at det var vanskelig å holde den effektive treningen oppe. Jeg hadde ingen som fortalte meg hvordan det skulle gjøres. Det ble bare trening basert på følelse. Jeg har ikke blitt dårlig trent av det, men på et gitt punkt stoppet fremgangen opp. Det har det derimot ikke gjort nå.

 

For å gi dere en liten pekepinn på hvordan det står til med min form, så skal jeg dele litt treningsstatistikk, for jeg har ingen konkurranser å vise til. Men ikke forvent det helt store, altså!

  • PS: Min styrke er ikke fart, men seighet. Med andre ord kan jeg komme til toppen av Kilimanjaro før deg, selv om du løper 10 km raskere enn meg.

 

Dette er en intervall på 5×5. Jeg løper 5 minutter 5 ganger. Pause på 2 minutter mellom dragene. Jeg holder en gitt fart i 2 minutter, deretter øker jeg farten som jeg skal holde i 2 nye minutter. Til slutt øker jeg farten en siste gang, som jeg skal holde i 1 minutt.

 

November 2018

Drag x: (% stigning) 2 minutter – 2 minutter – 1 minutt – pulssone

Drag 1: (1%)13,0 km/t – 13,5 km/t – 14,0 km/t z3
Drag 2: (2%)12,5 km/t – 13,0 km/t – 12,5 km/t z3
Drag 3: (1%)13,0 km/t – 13,5 km/t – 14,0 km/t z3
Drag 4: (2%)13,0 km/t – 13,5 km/t – 14,0 km/t z4
Drag 5: (1%)13,0 km/t – 13,5 km/t – 14,0 km/t z3

Sone 3 er terskelfart. Altså en fart du skal klare å holde i ca. én time. I realiteten er det ikke slik. Men dette er farten jeg burde klare å holde hvis jeg skal løpe konkurranse på 10 km. Sone 4 er en fart du ikke skal klare å holde lenge. Her er du over terskel. Det skal gjøre vondt. Du har ikke lyst å prate, men skulle du finne på å prate, så er det i veldig korte ord.

 

Det har gått ett år, og farten er som følger:
NB: merk at jeg på drag 4 nå løper med 10% stigning. I tillegg er drag 3 også i sone 4.

November 2019

Drag 1: (1%)15,0 km/t – 15,5 km/t – 16,0 km/t z3
Drag 2: (2%)14,5 km/t – 15,0 km/t – 15,5 km/t z3
Drag 3: (1%)16,5 km/t – 17,0 km/t – 17,5 km/t z4
Drag 4: (10%)11,0 km/t – 11,5 km/t – 12,0 km/t z4
Drag 5: (1%)15,0 km/t – 15,5 km/t – 16,0 km/t z3

 

Med denne farten på intervall, skal det være mulig å løpe 10 kilometer på under 40 minutter. Kanskje til og med rett under 39 minutter. Det hadde i hvert fall vært målet om jeg hadde stilt til start.

 

Jeg har også gjennomført en test. 15-15. Det betyr 15 minutter med 15% stigning på tredemølla. Full pinne. Alt du klarer.

  • Rekorden min er 2,34 kilometer. Det betyr en snittfart på 9,36 km/t.

Hva er din?

Etter 15 minutter er jeg helt knust. Det er slik at jeg nå gruer meg til neste test, for det gjør sabla vondt!

 

Testen hadde jeg ikke klart å gjennomføre uten motiverende ord fra Kent Raymond!

 

Støtt gjerne innsamlingsaksjonen min til støtte for Lungekreftforeningen:

https://www.facebook.com/donate/868360433565441/3212222218805849/

Innsamlingsaksjonen er godt i gang – du kan også få være med

Jeg støtter altså Lungekreftforeningen ( www.lungekreftforeningen.no ) i kampen mot lungekreft. Du finner innsamlingsaksjonen her:

https://www.facebook.com/donate/868360433565441/2354975818146278/

Du kan leser mer om hvorfor her:

Jeg samler inn penger til Lungekreftforeningen

Det kommer stadig inn nye beløp

 

Først av alt. (eller, for det andre) Tusen hjertelig takk til alle dere som har donert, invitert og delt innsamlingsaksjonen. Veldig, veldig takknemlig! Jeg ser at jeg kan takke alle som donerer, og det gjør jeg gjennom et hjerte. Jeg skulle gjerne lagt inn en kommentar også, men enn så lenge (eksamenstid og greier), så blir det med et hjerte. Håper likevel dere vet at jeg er svært takknemlig for alle beløp som kommer inn. Jeg kjenner også det kribler ekstra i magen når urunde tall korrigeres til runde tall. Dette skjer gjerne når det doneres et beløp i utenlandsk valuta. En oppmerksom giver må altså korrigere dette ved å donere et urundt tall. Altså, det er jo ikke nødvendig, men det gir litt ro med et behagelig tall.

 

Pengeinnsamlingen har vart i én uke, og allerede nå har det kommet in 19 250 kr. Beløpet kan være større da det har kommet inn beløp fra Vipps og kontooverføring. Dette er beløp jeg får tilgang til (én gang i måneden) når regnskapsfører til Lungekreftforeningen sender over rapport. Litt statistikk må vi unne oss. Enig?:

 

81 personer har donert. Beløpet er 19 250 kr. Det gjennomsnittlige beløpet hver person har gitt, er 237,64 kr. Det er faktisk mer enn jeg hadde trodd. Jeg hadde trodd beløpet ville være mellom 150 og 200. Så nok en gang, tusen takk!

 

90 personer har delt innsamlingsaksjonen. Så, per delte innlegg er det altså 0,9 givere. Tenk hvor mange personer som faktisk ser innsamlingsaksjonen for hver deling? Hvis dette skal fortsette på samme måte hele veien, så må 4675 personer dele innsamlingsaksjonen (gitt at gjennomsnittet fortsatt er 237,65 kr).

 

1000 person er invitert til å støtte innsamlingsaksjonen. Av alle inviterte har 8,1% støtte innsamlingsaksjonen. Nå er ikke dette tallet helt reelt. Det er nok noen som har støttet uten invitasjon. Dersom dette skal fortsette, må 51951 person bli invitert. Dette klarer vi, sant? Hvis mine mattekunnskaper fungerer, så holder det at 129 personer med et gjennomsnitt på 400 venner, inviterer vennene sine. Gitt at det ikke er noen felles venner her, for da ryker denne teorien. Statistisk sett skal tilstrekkelig personer bli invitert til at det er nok givere der.

 

Kun 0,03% av alle personer over 18 år på Facebook er invitert, så her har vi mye å gå på, dere.

 

Jeg vet om én person som er veldig glad i statistikk og tall. Jeg skal ikke nevne navn, men du oppdaterer i hvert fall hver søndag (okei, nesten hver søndag). Så hvis du leser, så kan du kontrollere tallene mine.

Dette har ingen før gjort for Lungekreftforeningen

Nå starter endelig innsamlingen. Innsamling har mange gjort, men ingen har kombinert det med å løpe opp og ned Kilimanjaro på under ett døgn. Det gjør nemlig jeg. Men hvorfor i huleste må jeg løpe for kreftsaken? Ja, så var det nå dette igjen da. Det har vært diskutert flere ganger, og mange forstår ikke hvorfor jeg absolutt må løpe for en sak.

Min aller største drøm, relatert til dette prosjektet, er å komme i medias gullgruve. På riksdekkende TV. På den måten vil jeg nå ut til så utrolig mange flere enn hva jeg får til nå. I forkant av store innsamlingsaksjoner, som krafttak mot kreft, er det ofte en del reklamevirksomhet i forkant. I tillegg ringer bøssbærere på døra, og spør om støtte. Min reklame for prosjektet er “Opp og ned Kilimanjaro på under ett døgn”. Det skulle jo liksom slå an. Det skulle jo ta helt av.

“I helvete, skal han opp og ned Afrikas høyeste fjell på under 24 timer?! Han må vi følge. Dette blir kult”.

Noe sånt hadde jeg håpet på. Fra enda flere enn det jeg har. Men jeg har innsett at det ikke var så enkelt. Det var jo løpeturen som skulle være magneten til innsamlingsaksjonen. Men jeg gir ikke opp. Nå starter innsamlingsaksjonen, og da går vi inn i en ny fase. Ny mulighet for å nå ut til folk.

Enn om jeg hadde løpt hjemmefra til Afrika? Lurer på om det hadde slått an?

Du kan støtte direkte via innsamlingsaksjonen på Facebook, men du kan også støtte vi Vipps og konto (Lungekreftforeningen sin: www.lungekreftforeningen.no ). Dersom du velger Vipps eller konto, er det veldig viktig at du merker den med “mintopp”. Dette for at vi skal vite at pengene går til mitt prosjekt.

Facebook: https://www.facebook.com/donate/868360433565441/

Vipps: 523205

Konto: 1202.31.61298

Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe én. Og hjelp kan være så mye. Det kan være bidrag i form av penger, framsnakke innsamlingsaksjonen og prosjektet mitt, samt dele innsamlingsaksjonen. Dersom du ikke har mulighet til å bidra med penger, håper jeg du har mulighet til å dele. Da når jeg ut til mange flere. Og mange flere betyr at det er større sjanse for å nå målet på 1 million kroner.

Dersom alle som gir, gir 150kr, holder det med 6666 personer. Det er kun 9% av befolkningen i Tromsø. Det er ikke mange det. 9% av Norges befolkning er 477000. Dersom 9% av befolkingen i Norge gir 150kr, blir den totale summen over 71 millioner kroner! Hvis 1% gir, blir det 8 millioner kroner. Det er ikke mer som skal til. Tenk om vi klarer det. Tenk så kult!

Takk for din støtte!

Hvorfor gjør du det?

Mange lurer på hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

-Hæ, hvorfor skal du løpe opp og ned Kilimanjaro? Holder det ikke å ta seg en fjelltur til Tromsdalstinden? (Tromsøs høyeste fjell)

Jeg bruker å svare, fordi jeg har lyst. For mange, inkludert meg, er det i grunnen ikke et godt nok svar. Kravstor? Mye mulig. Men det ligger ofte noe mer bak enn bare lysten. Se for deg dette:

Favorittsjokoladen

Du er 10 år, og på vei hjem fra skolen. Du blir med noen venner inn på butikken. I butikkhyllene ser du en sjokolade du har veldig lyst på. Sånn skikkelig. Du ser på prisen, og ser det står 50,90 kr. Det eneste du har i lommene er stein, en blomst til mamma og pappa, og en lapp hvor det står “du er kul”. Ingen penger. Når du kommer hjem spør du etter 50 kroner for å kjøpe sjokolade. Men pengene må du jobbe for, og med diverse huslige gjøremål, tar det 2 uker. Etter 2 uker med beinhard jobbing får du lønn for strevet. Aldri før har en sjokolade smakt så godt.


Eventuelt er du voksen og drar
på møbelshopping med kjæresten. Sofaen dere vil ha er i overkant dyr, men dere ønsker den veldig gjerne. For å kjøpe den, må dere spare i 3 måneder. I 3 måneder må dere sette av penger, men det er ikke så veldig enkelt, for når lønna kommer, er det så veldig mye dere har lyst på. Dere kan jo bare kjøpe en annen type sofa? Nei, det er ikke aktuelt. Dere skal ha denne sofaen. Så dere sparer, og unngår unødvendige utgifter i 3 måneder.


Hva er felles sjokolade- og sofascenarioet?
I begge tilfeller er det noe lysten styrer. Men hvorfor har du lyst? Fordi sjokoladen smaker godt. Fordi den har alle komponenter som du liker. Det blir en kulinarisk opplevelse. Du hadde jo litt lyst på sjokoladen ved siden av til 12,90 kr, men den smaker ikke like godt, selv om du faktisk kunne tenke deg den. For sofaen sin del, så er det ikke bare noe dere har lyst på. Dere har lyst på den fordi fargen passer perfekt til stua deres. Størrelsen er også akkurat slik dere ønsker det. Ikke for stor, og ikke for liten. Den har små detaljer som store armlener og høyde (slik at robotstøvsugeren kommer under). Det er ikke bare lysten som styrer dere, men følelsen sjokoladen og sofaen gir dere. Den gode følelsen. Mestringsfølelsen. Dere klarte å spare til noe dere hadde lyst på. Dere mestret det.

Sånn er det også med mål i livet. I stedet for å gå på butikken og handle sjokolade eller sofa, går du på butikken for å handle et mål. Du går forbi den ene hylla etter den andre. Løpe 5 kilometer? Løpe 10 kilometer under 45 minutter? Fullføre et maraton? Gå opp trappa hjemme i huset? Gå eller sykle til butikken? Stå opp om morgenen? Løpe opp og ned Kilimanjaro, på tid? Ja, den siste frister. Men hva koster det? Hva må jeg gjøre for å klare det? I stedet for å skaffe penger, så må du skaffe form, treningsform. Nå er det ikke sjokoladen eller sofaen som er motivasjonen, det er opp og ned Kilimanjaro. Fordi opp og ned Kilimanjaro gir deg den gode følelsen. Mestringsfølelsen. Et mål ikke alle andre forstår. Men den gode følelsen. Den kjenner alle til. Og den varierer fra individ til individ.

Noen vil bli driftsteknikker (ikke drittsekker), barnehagelærer, saksbehandler, jurist, bioingeniør, lege, kirurg, vernepleier, portør, president, verdensmester og mye mer. Vi alle har noe som driver oss, noe vi trives med, noe vi liker, noe som gir oss mestring.

Så når noen spør hvorfor jeg gjør det, så er det fordi jeg vil gjøre noe som gir meg den gode følelsen. En mestring. Du kan velge å forstå valget eller bare akseptere at vi alle er forskjellige. Det er mange valg jeg ikke forstår her i livet, men felles er motivasjonen og følelsen som ligger bak.

Hva er din motivasjon?