Hei, og takk for sist bloggen… Det er jaggu ikke enkelt å kombinere bloggerlivet når du har andre ting å gjøre enn kun blogging. Det har vært mye på skolen. Innleveringer, lab og praksis. Rekker knapt å puste. Men nå er foreløpig det verste over. Om ikke lenge er det nye innleveringer og ny eksamen.
Jeg hadde en liten periode med treningsopphold (3 dager), og i det siste har jeg hatt litt mindre mengder. Det har fungert. Uansett hva årsaken var, så har det hjulpet å redusert litt på treningsmengden. Det er heldigvis slik at du bryter ned kroppen når du trener, og bygger den opp når du hviler. Nå har jeg forhåpentligvis bygd opp kroppen etter relativt store treningsmengder. Det er ikke dermed sagt at det blir lettere å trene, for når kroppen er i bedre form, øker jeg bare hastigheten. Jeg blir altså “alltid” like sliten. Men jeg liker å bli sliten. Liker å presse kroppen – se hva jeg faktisk tåler.
Nå er det faktisk under 10 måneder til jeg reiser til Afrika. Og bare jeg tenker på det, kribler det i magen. Det er nå snart på tide å bestille fly og opplegg i Afrika, og når det er gjort, begynner det nok å bli mer virkelig. Enda virker det litt fjernt at jeg, som snart er i midtlivskrisa, skal løpe opp og ned det høyeste fjellet i Afrika.
I går fikk jeg for første gang en henvendelse på grunn av klærne. Ikke overraskende var det to eldre damer. Jeg tror ikke de unge tør å ta kontakt? Eventuelt registrerer de bare hva som står på skjorta, og så sjekker de ut prosjektet i all hemmelighet. Uansett, damene lurte på om jeg hadde løpt, eventuell når jeg skulle gjøre det. Jeg tipset om bloggen, og de begge virket nysgjerrige. Så jeg håper bruken av klærne gir en viss effekt. Jeg henger jo mye på Kraft, så om tid og stunder må vel folk begynne å sjekke dette ut?
