Det er et under at jeg husker klærne

Det er egentlig et under jeg husker å kle på meg før jeg drar ut.

Hvis jeg ikke skjerper meg, så kan jeg fort glemme å kle på meg…

 

I går var jeg på Kraft Sportsenter. Tirsdager er en tøff dag med intervall, styrke og sykling til og fra skole. I tillegg til snømåking. Det snør nemlig mest på tirsdager. Det er jeg overbevist om. Det skjedde nemlig i går også. Ikke overrasket.

Anyway. På vei ut døra (ytter) fant jeg ikke joggeskoene mine. Hoka One One Speedgoat. Ikke i yttergangen. Ikke under trappa. Ikke på loftet. Ikke i sekken. Ikke hjemme. Jeg leter i den ene bilen. I den andre bilen. Nei, ingen steder. Når var jeg sist på Kraft? Torsdag, etter eksamen. Kan jeg virkelig ha glemt skoene der? Nei, det er ikke mulig. Jo, vent litt. Det er faktisk mulig.

Jeg kjører bort til Kraft (Jeg vet, men syklingen gjorde jeg på rulla i stedet. Har dere sett hvordan ei rulle ser ut? Hvis ikke, så får dere se den på nytt, nederst i innlegget), leter på skostativet. Nope, ingen sko der. Jeg spør Bjørn, leder på Kraft, hvor gjenglemt utstyr havner. Han sender meg ned en etasje for å lete i noen bokser. Jaggu! Hva ligger der? Skoene!!

Og der var de. Jeg hadde faktisk glemt skoene!

 

Jeg skylder på eksamensstress. Selv om jeg var ferdig med den skriftlige eksamen, hadde jeg fortsatt innlevering av journaler (dagen etter). Men at jeg ikke ble gjort bevisst på at jeg hadde glemt skoene før jeg igjen hadde behov for å bruke de (4 dager senere!), er alt annet enn imponerende. I tillegg klarte jeg ikke resonnere meg fram til hvor jeg hadde glemt de.

Rulla, som noen sikkert har fått med seg.

Sånn ser altså ei sykkelrulle ut (den blå og grå dingsen)

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg