Kilimanjaro 2.0

Mange spør om det blir flere prosjekt, og det har jeg alltid sagt ja til. Hvilket prosjekt det blir har jeg ikke vært så sikker på. Når det blir har jeg heller ikke vært så sikker på. Jeg har vurdert flere prosjekter, men ingenting har i grunnen fristet så veldig. Det som derimot frister, er et nytt kilimanjaroprosjekt.

 

Hvorfor frister det å løpe opp og ned Kilimanjaro en gang til? Fordi jeg ikke klarte målet mitt sist, og fordi det er flere jeg kjenner – inkludert kjæresten min, som har lyst å bestige Kilimanjaro. Da hiver jeg meg med, akklimatiserer meg og så løper jeg opp og ned på under 10 timer. For det skal jeg klare. Denne gangen klarer jeg det. Hva er annerledes neste gang? Jeg er bedre trent og forberedt!

 

Når det skjer er ikke bestemt, men det kan være alt fra 3 til 6 år. Jeg kommer ikke til å ha et seriøst treningsopplegg før en dato er fastsatt, eller til jeg i det minste vet årstall og måned. Etter min oppfatning trenger jeg ikke et seriøst opplegg nå i starten. Det jeg trenger er å gå mye i fjell. Jeg trenger mye oppovertrening. Én av grunnene til at jeg ikke orker noe seriøst treningsopplegg nå, er at jeg fortsatt sliter med hoften, så et seriøst treningsopplegg vil stadig stoppe opp. Til nå må jeg trene lysbetont og variert, samt lytte til kroppen. Til nå fungerer det fint. Det eneste jeg har mistet siden forrige prosjekt, er utholdenheten oppover. Kondisjonen har jeg stort sett enda.

 

Jeg kommer i tillegg til løpingen til å samle inn penger. Hvem det blir til bestemmer jeg meg ikke for nå, men det skal være innsamling til noe(n) som gir mening for meg. For meg var det meningsfylt å kombinere trening og innsamlingsaksjon. Ved å ha noe å trene mot, blir det lettere å trene, for det er ingen hemmelighet at trening ofte er et tiltak. Men når sant skal sies, så er det jo et godt tiltak…

 

Fra Fløya i Svolvær