Det er nå 21 dager til jeg reiser til Kilimanjaro. Det er 33 dager til jeg skal løpe opp og ned Kilimanjaro. Den første tiden i Afrika skal benyttes til akklimatisering. Her skal jeg bruke 7 dager opp og ned Kilimanjaro. Deretter blir det 3 dager hvile før løpeturen. Hviledagene skal blant annet benyttes til å lese immunologi og mikrobiologi. Jeg går jo glipp av 14 dager med forelesning og lab, så helt ferie blir det ikke akkurat…
Jeg har akkurat gjort unna en treningsuke med fire langturer på 3 timer. Langturene har blitt gjennomført på Kraft, på trappemaskin, tredemølle, ellipse og sykkel. Dette fordi jeg sliter med hofta, og ikke har det så godt når jeg løper. Det er ikke kjempeproblematisk, men for å unngå større problemer gjelder det å trene alternativt.
Selv om et er rolige 3 timer, så blir jeg gjennomsvett. Det tar på mentalt, det er det absolutt ingen tvil om. Lurte med meg en kompis på den siste 3-timeren. Ganske sikker på at jeg ikke klarer å lure han flere ganger.
I 20 måneder har jeg trent for dette. Det har kostet mye krefter, mye sinne, mye utålmodighet, mye frustrasjon – men mest av alt glede. Selv med mye motgang, er det også fremgang. Det er gjerne to steg frem, og ett tilbake. Nå er jeg midt oppi hjemmeeksamen (innsamlingsaksjonen) og snart venter borteeksamen (løpeturen). Ikke tro de er noe spesielt med meg. Klarer jeg å sette meg et mål – og gjennomføre det, så klarer du også det.
Jeg har trent i 19 måneder. Med jevne mellomrom har det oppstått problemer. Hva er problemer?
Skole! Det er skole fra 0815-1400. Etter skole er jeg sliten og trøtt. I tillegg må jeg forberede forelesning dagen etter. Jeg må lese og lære. Jeg må spise og slappe litt av. Plutselig er klokka 20, og jeg vil heller se på Netflix og slappe av.
Jobb! Hvordan skal jeg kunne kombinere trening med jobb når jeg har skole som også skaper problemer?
Familie! Jeg må jo bruke tid med familien også, ikke bare bruke tid på meg selv. Dette stjeler tid fra treningen. Er det tid igjen til å trene?!
Skader! Faens skader! Med jevne mellomrom får jeg vondt. Må behandles og trene alternativt. Utrolig frustrerende. Alt stopper opp. Føles som om at jeg må begynne på nytt hver eneste gang.
Manglende fremgang! Jeg kjører et testløp, men ser ikke fremgang. Jeg har trent og trent, men det er ingen fremgang å se. Hva i helsikke er poenget med å trene da?
Ok, dette var litt drøyt. Jeg gir selvsagt ikke opp. Poenget er at det finnes et hav av unnskyldninger for å ikke gjennomføre noe du har bestemt deg for. Egentlig er det ikke motivasjon det er noe galt med. Du vet du burde trene, men du gidder ikke. Det er noe som stopper deg. Unnskyldninger. Det er ikke tid, bla, bla, bla…
Veldig mange bestemmer seg for å begynne å trene, og gjør nettopp det. Utfordringen for en del av disse er å fortsette. Det stopper kanskje etter 1, 2, 3, 4 eller 5 måneder. Kanskje lenger også, eller tidligere. Det er ikke motivasjonen som svikter. Det er noe som stopper deg. Blant annet punktene jeg nevner over. Det er faktisk mulig å trene 10-12 timer i uke selv med alle punktene over, hengende som en tung, svart sky over deg.
Du trenger ikke begynne med 10-12 timer i uka. Det gjorde ikke jeg heller. Det har ingen gjort. De begynner i det små. Gjør det du også. Bestemmer du deg for å trene 6 timer i uka i 5 år for å bli bedre trent, så kan jeg nesten garantere deg at du ikke kommer til å holde på 6 timer hver uke – og i hvert fall ikke i 5 år. Begynn med 1 time uka, men ikke ta den ene timen på onsdag. Begynn med 5, 10 eller 15 minutter. Skap en tradisjon. Skap glede.
Etter hvert vil fremgang stoppe opp. Du vil pådra deg skader. Du møter motgang. Det er her det stoppe for mange. Etter en pause i treningen på grunn av skade og/eller motgang er utfordringen å starte opp igjen. Ikke la noe stoppe deg for å fortsette. Ikke gi opp. Det er den som holder på lengst som vinner. Det er den som har kontinuitet som lykkes. Sett deg delmål. Da kommer mestringene oftere. Men ikke sett deg for store delmål. Sett deg mål du kommer til å klare. Husk også å legge til innsats. Men du trenger ikke bli gjennomsvett og helt utslitt etter hver treningsøkt.
Nå skal jeg på Kraft og løpe intervall, så følger det fire dager med 3-timers langturer. Denne uka kommer jeg til å bikke 14 treningstimer. Nå skal jeg herdes mot Kilimanjaro.
Spre gjerne innsamlingsaksjonen til støtte for Lungekreftforeningen. Ei krone her og ei krone der, er ett steg nærmere en løsning på kreftgåten.
Siden august, har jeg mer eller mindre hatt langturer (over 3 timer) hver søndag. De har variert mellom 3 og 4 timer. Så ikke det helt store med tanke på at jeg skal være på et afrikansk fjell i nesten 10 timer i februar. Men jeg må jo begynne et sted, ikke sant?
Langturene har stort sett blitt gjennomført i fjellene bak Tromsdalen, med opp mot 2000 høydemeter. Nå som snøen har kommet må jeg tenke nytt. Jeg orker ikke vasse i djupsnø. Løsningen ble å finne en rundløype i lavlandet som gir greit med høydemeter i løpet av 3-4 timer. Og her er løypa:
https://www.strava.com/activities/2887611598
En kompis (Kent Raymond) og jeg fant tre løyper som vi veksler mellom (litt variasjon må vi jo ha). I forrige uke ble det totalt 11 runder, 28 km og nesten 1000 høydemeter på 3 timer. Det er helt ok. Det positive er at jeg får en del kilometer på føttene. Skal jo tross alt løpe 42 kilometer i Afrika. Langturene må økes rolig. Det er fort gjort å pådra seg belastningsskader når det blir mange kilometer. Det siste jeg vil nå, er skader! Denne rundløype-økta, har jeg kjørt 5 søndager på rad. Det merker hofta, for å si det mildt. Heldigvis har jeg klart å lure med meg Kent Raymond på turene, så han er både med som støtte, venn og massør. Er ikke det herlig?
Sjekk ut den lille videoen (av Kent Raymond og GoPro Quick):
