Kreftgåten

I 2004 ble min mamma diagnostisert med kreft. Hun ble raskt dårlig, og like etter, fortsatt i 2004, døde hun. Før mamma sin kreft har bestefar, begge onklene til mamma, og tanten min hatt kreft. Bare tante ble frisk. For noen få år siden fikk en venn av meg kreft. Nå nylig har to av mine venner fått kreft. Alle kjemper sin kamp, og i alle tilfellene vil det etter alle solemerker gå fint. Men det er ikke bare nære og kjære som har fått kreft. Flere bekjentskap har fått kreft. Noen har blitt friske, andre ikke. Hvorfor er det slik? Hvorfor kan vi ikke bare løse denne kreftgåten? Hvorfor er det så utrolig vanskelig å finne svaret? 

Jeg har (nesten) alltid vært den som skal vite svaret på alt. Som skal forstå alt. Som skal lære mest mulig. Det setter meg ofte i en stressende situasjon når jeg har en avtale. Som Albert Åberg, så skal jeg bare… Ofte har jeg dårlig tid på morgenen fordi jeg ikke klarer å bli ferdig med å forstå en knute, hvorfor orkidéen ikke får blomster eller hvorfor ln x = 1/x. Det er alltid noe jeg bare må forstå. 

Jeg har innsett at jeg må gjøre noe for å kunne forstå kreftgåten. Så hva kan jeg gjøre for å lære mer om kreft? Det er flere veier å gå, men jeg har valgt bioingeniør. Jeg har sagt opp jobben min og søkt på studiet som har oppstart til høsten (2018). Nå gjenstår det bare å komme inn på studiet (vel, ikke bare det da). Veien for å kunne, f.eks forske på kreft som bioingeniør er ikke enkel, men det er mulig. Og er det mulig, så kan jeg klare det. 

I den senere tid har det blir veldig populært å starte innsamling for kreftsaken i stedet for å motta personlige gaver. Jeg holder ofte avstand til populære ting fordi jeg aller helst vil gå mine egne og nye veier. Men akkurat denne gangen skal jeg gjøre som veldig mange andre – starte en innsamlingsaksjon. Det er riktig nok ikke det som er målet mitt. Det er på veien mot målet innsamlingsaksjonen skal finne sted. Men før jeg kan avsløre målet mitt, må det først noen brikker på plass. Noen har kanskje en mistanke om hva det kan være?

Jeg håper dere fatter interesse og etter hvert når tiden kommer, hjelper meg med å dele målet og innsamlingsaksjonen min.

Mitt mål

Øystein her!

Fjelltoppen du ser i header’en er Hamperokken, ca. 30 minutter kjøring fra Tromsø. Hamperokken er et sort fjell som betyr at den er utfordrende med flere luftige partier. Det er ikke jeg spesielt glad i. Hamperokken er bare en bitteliten del av målet mitt. En bit i et puslespill. 

Hvorfor blogger jeg? Jeg har et mål jeg vil nå, og på veien mot målet vil jeg gjøre noe nyttig. Det nyttige er ikke en spesielt ny “ting” å gjøre, men målet mitt er relativt nytt. Derfor vil jeg foreløpig avvente litt med å røpe hva jeg har i tankene. Jeg blogger for å fortelle flest mulig om målet, bare på den måten vil jeg skape nok engasjement og nok hjelp. 

Dette er i første omgang et personlig mål. En motivasjon for å holde meg gående. Jeg har i all min tid bedrevet med idrett. Har alltid vært glad i å holde meg i bevegelse. Fotball har vært en sentral brikke i livet mitt, men i senere tid har sykling opptatt meg mest. Da motivasjonen for å sykle dabbet av fikk jeg prolaps og måtte i tillegg opereres (altså, jeg fikk ikke prolaps fordi det dabbet av. Eller… gjorde jeg det…?) I opptreningsperioden fikk jeg en ny motivasjon, og det er nettopp dette jeg skal bedrive med de neste månedene. 

Per nå samler jeg mest mulig informasjon, sender mail, tar kontakt, leser, ser video, spør og graver. I tillegg må jeg samkjøre publikasjoner. Når passer det å fortelle alle og enhver hva jeg tenker? 

________________________________________________________________________________________________________________________________

My goal

The peak in the header is Hamperokken, around 30 minutes by car from Tromsø. Hamperokken is categorized as a black mountain, which means it’s a challenging mountain with several steep and narrow sections. I’m not particularly fond of that. Hamperokken is just a tiny piece of my goal. A piece in a puzzle. 

Why do I blog? I have a goal, and on my way to achieve the goal I want to do something useful. The useful is not groundbreaking, but the goal, on the other hand is, not groundbreaking, but a bit new. That’s why I will keep my goal close to my chest for now. I’m blogging to let everyone know what my goal is, and by that I will generate enough involvement to get the help I need.

First of all, this is a personal goal. A motivation to keep me going. I have as long as I can remembered been doing sports. I have always loved being active. Soccer has been an important part of my life, but in mid twenties I started cycling. When I got tired of cycling, I got prolaps and needed surgery (ok, the prolaps didn’t occur because of less cycling. Or… did it?) During my recovery I was motivated to do something else, and that’s what I’m going to do for the months to come.   

Right now I’m collecting information, e-mailing, contacting people, reading, watching videos and ask a lot of questions. In addition I must coordinate publications. When is the right time to tell everyone what’s on my mind?