Mange lurer på hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

-Hæ, hvorfor skal du løpe opp og ned Kilimanjaro? Holder det ikke å ta seg en fjelltur til Tromsdalstinden? (Tromsøs høyeste fjell)

Jeg bruker å svare, fordi jeg har lyst. For mange, inkludert meg, er det i grunnen ikke et godt nok svar. Kravstor? Mye mulig. Men det ligger ofte noe mer bak enn bare lysten. Se for deg dette:

Du er 10 år, og på vei hjem fra skolen. Du blir med noen venner inn på butikken. I butikkhyllene ser du en sjokolade du har veldig lyst på. Sånn skikkelig. Du ser på prisen, og ser det står 50,90 kr. Det eneste du har i lommene er stein, en blomst til mamma og pappa, og en lapp hvor det står “du er kul”. Ingen penger. Når du kommer hjem spør du etter 50 kroner for å kjøpe sjokolade. Men pengene må du jobbe for, og med diverse huslige gjøremål, tar det 2 uker. Etter 2 uker med beinhard jobbing får du lønn for strevet. Aldri før har en sjokolade smakt så godt.

Eventuelt er du voksen og drar på møbelshopping med kjæresten. Sofaen dere vil ha er i overkant dyr, men dere ønsker den veldig gjerne. For å kjøpe den, må dere spare i 3 måneder. I 3 måneder må dere sette av penger, men det er ikke så veldig enkelt, for når lønna kommer, er det så veldig mye dere har lyst på. Dere kan jo bare kjøpe en annen type sofa? Nei, det er ikke aktuelt. Dere skal ha denne sofaen. Så dere sparer, og unngår unødvendige utgifter i 3 måneder.

Hva er felles sjokolade- og sofascenarioet? I begge tilfeller er det noe lysten styrer. Men hvorfor har du lyst? Fordi sjokoladen smaker godt. Fordi den har alle komponenter som du liker. Det blir en kulinarisk opplevelse. Du hadde jo litt lyst på sjokoladen ved siden av til 12,90 kr, men den smaker ikke like godt, selv om du faktisk kunne tenke deg den. For sofaen sin del, så er det ikke bare noe dere har lyst på. Dere har lyst på den fordi fargen passer perfekt til stua deres. Størrelsen er også akkurat slik dere ønsker det. Ikke for stor, og ikke for liten. Den har små detaljer som store armlener og høyde (slik at robotstøvsugeren kommer under). Det er ikke bare lysten som styrer dere, men følelsen sjokoladen og sofaen gir dere. Den gode følelsen. Mestringsfølelsen. Dere klarte å spare til noe dere hadde lyst på. Dere mestret det.

Sånn er det også med mål i livet. I stedet for å gå på butikken og handle sjokolade eller sofa, går du på butikken for å handle et mål. Du går forbi den ene hylla etter den andre. Løpe 5 kilometer? Løpe 10 kilometer under 45 minutter? Fullføre et maraton? Gå opp trappa hjemme i huset? Gå eller sykle til butikken? Stå opp om morgenen? Løpe opp og ned Kilimanjaro, på tid? Ja, den siste frister. Men hva koster det? Hva må jeg gjøre for å klare det? I stedet for å skaffe penger, så må du skaffe form, treningsform. Nå er det ikke sjokoladen eller sofaen som er motivasjonen, det er opp og ned Kilimanjaro. Fordi opp og ned Kilimanjaro gir deg den gode følelsen. Mestringsfølelsen. Et mål ikke alle andre forstår. Men den gode følelsen. Den kjenner alle til. Og den varierer fra individ til individ.

Noen vil bli driftsteknikker (ikke drittsekker), barnehagelærer, saksbehandler, jurist, bioingeniør, lege, kirurg, vernepleier, portør, president, verdensmester og mye mer. Vi alle har noe som driver oss, noe vi trives med, noe vi liker, noe som gir oss mestring.

Så når noen spør hvorfor jeg gjør det, så er det fordi jeg vil gjøre noe som gir meg den gode følelsen. En mestring. Du kan velge å forstå valget eller bare akseptere at vi alle er forskjellige. Det er mange valg jeg ikke forstår her i livet, men felles er motivasjonen og følelsen som ligger bak.

Hva er din motivasjon?