fjelltoppen

For å tilvennes høyden kan du tilbringe tid i høyden. Jeg begynner nå, og sover høyt…

Jeg gjør dette så enkelt som jeg kan gjøre det, uten å blande inn så mye dill og dall.

I atmosfæren er det 21% oksygen. Det betyr at andelen oksygen er lik både på havoverflaten og på Kilimanjaro. På havoverflaten presser hele atmosfærens oksygen mot oss. På Kilimanjaro derimot, er det mindre tyngde som presser oksygen mot oss. Dette får oksygenmolekylene til å spre seg, og dermed vanskeligere å få tak i. Det er altså mindre oksygen i høyden. Det betyr at jeg vil få i meg mindre oksygen for hvert åndedrag. Ved fysisk anstrengelse vil utfordringene bli større. Da krever kroppen mer oksygen, men det er fortsatt like vanskelig å få tak i oksygen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I høyden er det altså lavere trykk. Siden det er færre oksygenmolekyler i lufta, vil trykket reduseres. Når du har vært ute og flydd, har du sikkert opplevd at en flaske er komprimert når du har landet. Selv om du er i flyet, vil trykket være lavere (det tilsvarer vel en høyde på ca. 2000 meter) i marsjhøyde. Når du skrur på korken (i marsjhøyde) er luftrykket i flasken og luften på utsiden helt lik. Når flyet da har landet, vil det være større trykk på utsiden enn innsiden. Dette trykket gjør at flasken komprimeres. Motsatt vil flasken utvide seg fra havnivå til marsjhøyde. Med andre ord er det alltid et ønske fra naturen side å utlikne trykket.

Du og jeg puster normalt her ned på havnivå, fordi trykket er høyere på utsiden av kroppen enn på innsiden. Det gjør at luft lettere trekkes inn i lungene, og videre rundt i kroppen. Når trykket på utsiden reduseres, vil det også bli vanskeligere for kroppen å trekke inn oksygen. Resultatet er at kroppen jobber i et høyere tempo. Pusten øker. Hjerterytmen øker. Fysiologisk skjer det en hel del i kroppen. Det er stressende for kroppen, og i korte trekk er det dette som forårsaker høydesyke.

Kroppen kan likevel tilpasse seg. Den øker produksjon av røde blodceller. For i de røde blodcellene er det hemoglobin, og hemoglobinet frakter oksygen. Jo flere røde blodceller, jo mer oksygen kan fraktes per åndedrag. Perfekt!

Vel, ikke helt perfekt, for dette må skje langsomt, hvis ikke henger ikke kroppen med – og jeg blir høydesyk. En annen ulempe er at blodet blir tykkere. Det er begrenset med plass i årene, og røde blodceller, selv om de er små, tar opp plass. Dette øker sjansen for blodpropp.

Men sånn bortsett fra det, så blir dette enkelt…

Når jeg er fullt (så langt det lar seg gjøre) akklimatisert til høyden, kan jeg vel bare løpe uten bekymringer? Nje, det er jo fortsatt slik at jeg er i høyden, selv om kroppen har laget flere røde blodceller. Selv om jeg helt uten problemer kom meg opp til toppen av Kilimanjaro under akklimatiseringen, så kan jeg fortsatt bli dårlig når jeg skal løpe opp. Men jeg skal klare det. Det skal jeg!

Som vanlig starter jeg noen innlegg med en liten intro til hvorfor jeg blogger. Blogginnleggene gir kanskje litt mer mening da. Kort og greit, så skal jeg samle inn penger til kreftsaken. Jeg skaper oppmerksom rundt innsamlingen (innsamlingen starter til høsten) ved å gjøre noe så gøy som å løpe opp og ned Kilimanjaro på under ett døgn. Les mer om prosjektet her:

Kilimanjaro på under ett døgn, for kreftsaken

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Min påske startet med å levere inn enzymologi-journalen. Deretter tok jeg meg en liten Oslo-tur med kjæresten. Der ble det både hotell, spa og indisk + alvorlig mett! Hvis du har planer om å dra til The Well, ta gjerne kontakt med meg, så skal jeg gi deg et lite tips eller to.

Kan ikke dra til Oslo uten joggeskoene. Jeg tok meg en runde i downtown Oslo. Sprang på følelse. Ante ikke hvor jeg var. Så bare etter Oslo Plaza sånn at jeg sånn høvelig visste hvor jeg var. I Oslo var det rene vårstemningen. Jeg gleder meg til det blir mindre snø her i Tromsø!

Tilbake i Tromsø er det ikke så veldig mye som minner om ferie. Jeg fortsetter med det vanlige. Skole, trening og jobb. Også blir det kanskje litt sjokolade i ny og ne… Men det er likevel godt med ferie.

Nå begynner det å nærme seg Kilimanjaro-bestilling. 2. eller 3. februar er datoen jeg skal løpe fra ca. 1600 meter over havet til 5895 m.o.h, og så tilbake til 1600 m.o.h, fordelt på ca. 50km på under 24 timer. Det høres kanskje ikke så imponerende ut, men husk at det er høyt, bratt og tynn luft.

Jeg føler jeg jevnlig bør opplyse om hvorfor jeg blogger. Stikk innom her for en liten innføring: https://fjelltoppen.blogg.no/1529652564_hvordan_og_hvorfor.html

Hell yeah! Nå skal jeg reise til høyden! Det har lenge vært usikkerhet rundt destinasjon. Det har vært mye fram og tilbake. Når skal jeg reise? Hvor skal jeg reise? Egentlig ville jeg til La Paz, men det ville seg ikke slik, så da ble det Equador og Quito.

Quito er hovedstaden i Equador, og ligger på 2850 meter over havet. Nå er ikke det en spesielt imponerende høyde, men fordelen med Quito er at jeg kan ta en fjellheis helt til 4100 meter, og derfra kan jeg vandre/løpe/jogge/spankulere til 4700 m eller en annen topp på 4800 m. En perfekt mulighet til å bli kjent med relativt tynn luft.

Selv om jeg gleder meg, så er det samtidig litt skummelt. Quito er kjent for å være litt kriminell. Spesielt på kveldstid. Så dette blir nok den mest kriminelle byen jeg har vært i. Jeg har stort sett hold meg i Asia, og der er jo alle så snille og gode.

Quito og omegn er omringet av fjell, så her kan jeg egentlig bare velge og vrake i topper. Etter en liten uke i området, vil jeg være relativt godt akklimatisert (gitt at jeg har vært litt i høyden, og ikke bare holdt meg i byen), så en tur til Cotopaxi (5897m) og Chimborazo (6263 m) er absolutt en mulighet. Ulempen er at jeg trenger litt utstyr. Fjellene er ikke spesielt tekniske, men toppene er snø- og islagte som blant annet krever stegjern, isøks og hjelm. Ikke at det er det verste, men totalt sett koster jo dette, og som student så byr det på en og annen utfordring (you know what I mean).

Hei, og takk for sist bloggen… Det er jaggu ikke enkelt å kombinere bloggerlivet når du har andre ting å gjøre enn kun blogging. Det har vært mye på skolen. Innleveringer, lab og praksis. Rekker knapt å puste. Men nå er foreløpig det verste over. Om ikke lenge er det nye innleveringer og ny eksamen.

Jeg hadde en liten periode med treningsopphold (3 dager), og i det siste har jeg hatt litt mindre mengder. Det har fungert. Uansett hva årsaken var, så har det hjulpet å redusert litt på treningsmengden. Det er heldigvis slik at du bryter ned kroppen når du trener, og bygger den opp når du hviler. Nå har jeg forhåpentligvis bygd opp kroppen etter relativt store treningsmengder. Det er ikke dermed sagt at det blir lettere å trene, for når kroppen er i bedre form, øker jeg bare hastigheten. Jeg blir altså “alltid” like sliten. Men jeg liker å bli sliten. Liker å presse kroppen – se hva jeg faktisk tåler.

Nå er det faktisk under 10 måneder til jeg reiser til Afrika. Og bare jeg tenker på det, kribler det i magen. Det er nå snart på tide å bestille fly og opplegg i Afrika, og når det er gjort, begynner det nok å bli mer virkelig. Enda virker det litt fjernt at jeg, som snart er i midtlivskrisa, skal løpe opp og ned det høyeste fjellet i Afrika.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I går fikk jeg for første gang en henvendelse på grunn av klærne. Ikke overraskende var det to eldre damer. Jeg tror ikke de unge tør å ta kontakt? Eventuelt registrerer de bare hva som står på skjorta, og så sjekker de ut prosjektet i all hemmelighet. Uansett, damene lurte på om jeg hadde løpt, eventuell når jeg skulle gjøre det. Jeg tipset om bloggen, og de begge virket nysgjerrige. Så jeg håper bruken av klærne gir en viss effekt. Jeg henger jo mye på Kraft, så om tid og stunder må vel folk begynne å sjekke dette ut?

Jeg er for tiden innvilget treningsfri. Kroppen fungerer ikke helt som jeg ønsker. Søndag som var fikk meg til å mistenke at noe ikke er helt som det skal. Er jeg overtrent? Syk (tull, jeg er alltid frisk!)? Sliten? Lite søvn? Dårlig kosthold (mye mulig jeg spiser for mye sjokolade…)? Uansett hva det skyldes, så var Eirik Haugsnes enig i at jeg kunne trenge noen dager fri. Hva gjør jeg når jeg har treningsfri? Vel, skoen trenger i hvert fall litt pleie.

Dette er nydelige sko. Hoka One One er, helt ærlig, mine favorittsko. Dette er Hoka Speedgoat 2. Eneste sted i Tromsø du får kjøpt skoene, er Pyramiden Sport på, ja, Pyramiden i Tromsdalen. Nå er disse kun blitt brukt inne, på mølla, og jeg gleder meg til å teste de ute i terrenget.

Jeg har hatt fri mandag, tirsdag og i dag. I morgen begynner treningen igjen. Jeg må vel si jeg gleder meg. Det tar på å ha treningsfri. Frykten for å å forfalle er stort. Men samtidig tenker jeg at jeg i det lange løp er tjent med å ha det rolig i perioder. Det er også mye på skolen. Enzymologi, karbohydrater, lipider, proteiner, glukose, crp, blodprøver, metabolisme, innleveringer og mye mer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Helt på slutten av dagen, fant jeg denne gjengen som koset seg foran Hoka Clifton 5.

En flott asfaltsko med suveren passform til spinkle føtter. Denne bruker jeg jevnlig når det ikke er så glatt ute. Løping på asfalt er relativt kjedelig, men med ordentlig skotøy blir det ikke så verst. Terrengløping er fortsatt best! (ingen protest…)

Jeg sover 8 timer om natta (okei, så blir det av og til litt under også). Jeg legger meg stort sett senest 23, og står opp senest 8. Kontinuitet er viktig, også i helgene. Jeg spiser middag hver dag. Brokkoli, gulrot og kålrabi minst 5 ganger i uka. Fisk 2-3 ganger. Ellers varierer det med kylling og annet kjøtt. Ris går det mye i, men pasta skjer det også. Potet får jeg også i meg. Jeg spiser relativt variert og drikker greit med vann. Sjokolade? 1-7 ganger i uka. Varierende merker og mengder.

Det er egentlig et under jeg husker å kle på meg før jeg drar ut.

I går var jeg på Kraft Sportsenter. Tirsdager er en tøff dag med intervall, styrke og sykling til og fra skole. I tillegg til snømåking. Det snør nemlig mest på tirsdager. Det er jeg overbevist om. Det skjedde nemlig i går også. Ikke overrasket.

Anyway. På vei ut døra (ytter) fant jeg ikke joggeskoene mine. Hoka One One Speedgoat. Ikke i yttergangen. Ikke under trappa. Ikke på loftet. Ikke i sekken. Ikke hjemme. Jeg leter i den ene bilen. I den andre bilen. Nei, ingen steder. Når var jeg sist på Kraft? Torsdag, etter eksamen. Kan jeg virkelig ha glemt skoene der? Nei, det er ikke mulig. Jo, vent litt. Det er faktisk mulig.

Jeg kjører bort til Kraft (Jeg vet, men syklingen gjorde jeg på rulla i stedet. Har dere sett hvordan ei rulle ser ut? Hvis ikke, så får dere se den på nytt, nederst i innlegget), leter på skostativet. Nope, ingen sko der. Jeg spør Bjørn, leder på Kraft, hvor gjenglemt utstyr havner. Han sender meg ned en etasje for å lete i noen bokser. Jaggu! Hva ligger der? Skoene!!

Jeg skylder på eksamensstress. Selv om jeg var ferdig med den skriftlige eksamen, hadde jeg fortsatt innlevering av journaler (dagen etter). Men at jeg ikke ble gjort bevisst på at jeg hadde glemt skoene før jeg igjen hadde behov for å bruke de (4 dager senere!), er alt annet enn imponerende. I tillegg klarte jeg ikke resonnere meg fram til hvor jeg hadde glemt de.

Rulla, som noen sikkert har fått med seg.

Når jeg skal samle inn minst 1 million kroner til kreftsaken trenger jeg mental styrke til å ta den ene etter den andre telefonen for å be om støtte. Jeg må i tillegg jobbe hardt for å finne måter å samle inn et så stort beløp. I tillegg skal jeg jo løpe opp og ned Kilimanjaro på under ett døgn, og da trenger jeg i hvert fall mental styrke. For der vil jeg garantert ha lyst til  gi opp, helt sikkert opp til flere ganger. Der må jeg tåle smerte, lenge.

Ok, jeg tar en selverklæring, og erklærer videoen min morsom. Mental styrke er så mye, men kort fortalt kan den mentale styrken hjelpe deg å utvikle deg. Det gjelder å fokusere på det positive framfor det negative. Fortelle hjernen din at ikke alle signaler er nødvendige å høre på. Én av de er smerte. Selv om du har det vondt, så betyr det ikke at du umiddelbart skal forkaste smertene, og bevege deg over i komfortsonen din. Tør å beveg deg utenfor, og bli der. I hvert fall en liten stund.

Denne videoen kan gi et lite innblikk i hvordan hjernen jobber, hvordan negativitet og positivitet drar deg fra den ene til den andre siden.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

90-gradern: Min rekord er 3 minutter og 5 sekunder. Hva er din rekord?

Og når film spilles inn, så må det til ekstra og stabilt lys.

Så var det helg igjen (altså for 2-3 dager siden), og det betyr gjerne fjelltur for min del. I vår egen lekekasse er det ikke langt unna flotte fjellformasjoner. Fjell er fascinerende! Fjell er tøft. Fjell er interessant. Det er slike turer som motiverer. Det er slike turer som gjør trening morsomt. Hver gang jeg trener har jeg Kilimanjaro og kreftsaken i bakhodet. Jeg skal faktisk løpe opp og ned et fjell på 5895 meter, og ca. 50 km. Det er ganske langt det. I tillegg skal jeg jo samle inn hele 1 million kroner. Det er mye penger det. Men jeg skal klare det, og jeg håper dere har mulighet til å hjelpe.

Lyngsalpan “bader” i sol. Badet, er kanskje mest riktig å bruke. Kent Raymond, min gode venn i forgrunnen. 

Fortsatt Lyngsalpan. Fortsatt Kent Raymond…

Vi var litt bekymret for at lyset, eller mangelen på det, skulle gjøre det vanskelig å komme helskinnet ned. Men vi begge er så unge at vi ser som ei ugle! Easy peasy! Men vi burde sikkert startet 30 minutter før… Eller somlet mindre (les: filmet mindre). Men hadde vi ikke filmet, hadde vi ikke fått denne filmen. Filming av Kent Raymond Johansen og meg. Redigert av meg.

Etter rolig dag på onsdag, til tross for klatring på utradisjonelle steder (se forrige blogginnlegg), var jeg tilbake på kjøret (treningen, altså) torsdag. Både mølla og jeg fikk kjørt oss med 5×5 intervall, i sone 3 og 4 (sjekk dette innlegget for en kort innføring i sone 3 og 4: https://fjelltoppen.blogg.no/stjerna-pa-badet.html ). 5×5 betyr 5 minutter med innsats, 5 ganger. Pausen mellom innsatsen skal være på 2-3 minutter.

I går stakk jeg til fjells igjen. Denne gangen ble det 10 km med truger. Som vanlig tar jeg litt utradisjonelle valg:

Viser meg for Tromsø

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det var kaldt, veldig kaldt. Det var nok rundt 8-10 minus på toppen +  en del vind (effektive mellom minus 15-20). Så jeg antar jeg ikke ser tissen min på et par dager. Du vet, ting krymper… Hvis du leser videre, og helt ned, vil du få deg et lite bonusbilde (eller, bonus og bonus). Men jeg advarer. Ikke alle er komfortable med sånn utsikt… I mellomtiden serverer jeg deg et flott bilde av en gammel mann og et flott(e) fjell.

Mann (til høyre) og Hamperokken (til venstre)

I går var det litt tungt, ikke bare fordi jeg skulle blotte meg for Tromsø, men fordi jeg var sliten og stresset. Har snart kjemieksamen – og det tærer! I dag skal jeg på ny fjelltur – denne gangen med ski. Det blir vel ikke blotting i dag. Må unngå å havne i søkelyset.

Før jeg runder av skal jeg servere et par bonusbilder. Advarer mot det siste!

Det ser alt annet enn normalt ut, men her har jeg akkurat hoppet ned fra varden, og gjør klar for å løpe til andre siden for å kle på meg.

Det blåste bra…..

Siste bonusbilde:

Må jo kle på meg, og jaggu ble det knipset et bilde…

Jeg begynner nesten å forvente at alle kjenner til prosjektet mitt, men det vil jo alltid være nye som kommer til bloggen min. Hvorfor jeg blogger kan du lese her: https://fjelltoppen.blogg.no/1529652564_hvordan_og_hvorfor.html

Beklager til dere som ventet på blogginnlegg i går, men akkurat i vinduet jeg skulle skrive lå bloggen nede for telling. Måtte bare krype i loppekassa før det blir altfor sent.

Ok, så er jeg kanskje ikke så tradisjonell hele tiden, men jeg gjør i hvert fall en innsats. På sett og vis… Kidsa på jobb (Extra Storelva), altså de som er halve alderen min mener jeg må forberede meg på klatring. Det resulterer i at HMS ikke alltid er i fokus.

Jeg blir sendt i høyden. Jeg må jo tross alt venne meg til det…

Onsdag er treningsfridagen min (selv ambisiøse gamlinger trenger litt hvile i ny og ne), men det er ikke alle som er helt enige i at det er så lurt, så da blir det utfordringer på jobb. Er det ikke i butikken, så er det på lageret.

Kan jo ikke si nei til en utfordring… 

Jeg kan jo ikke gjøre alt selv, så tidvis trenger jeg hjelp, og da er det godt hjelpen ikke er langt unna.

Godt med lange venner…

Onsdager er gode dager, da trenger jeg ikke trene. Det er likevel nok å bruke tiden på, spesielt når du er student, og i hvert fall når det snart nærmer seg eksamen i kjemi. Mellom alle slagene er det godt å ta seg en hvil, spesielt når lange venner ikke er tilgjengelige.

Tar meg en liten hvil.

Og ellers har jeg det bare bra, sånn bortsett fra at jeg må lese kjemi (som egentlig er interessant, men vanskelig). Noen som vil se over labjournalene mine?

Takk til Ask Jaran (kult mellomnavn!) og Martine for fotografjobben og idéen.