For å tilvennes høyden kan du tilbringe tid i høyden. Jeg begynner nå, og sover høyt…
Jeg gjør dette så enkelt som jeg kan gjøre det, uten å blande inn så mye dill og dall.
I atmosfæren er det 21% oksygen. Det betyr at andelen oksygen er lik både på havoverflaten og på Kilimanjaro. På havoverflaten presser hele atmosfærens oksygen mot oss. På Kilimanjaro derimot, er det mindre tyngde som presser oksygen mot oss. Dette får oksygenmolekylene til å spre seg, og dermed vanskeligere å få tak i. Det er altså mindre oksygen i høyden. Det betyr at jeg vil få i meg mindre oksygen for hvert åndedrag. Ved fysisk anstrengelse vil utfordringene bli større. Da krever kroppen mer oksygen, men det er fortsatt like vanskelig å få tak i oksygen.
I høyden er det altså lavere trykk. Siden det er færre oksygenmolekyler i lufta, vil trykket reduseres. Når du har vært ute og flydd, har du sikkert opplevd at en flaske er komprimert når du har landet. Selv om du er i flyet, vil trykket være lavere (det tilsvarer vel en høyde på ca. 2000 meter) i marsjhøyde. Når du skrur på korken (i marsjhøyde) er luftrykket i flasken og luften på utsiden helt lik. Når flyet da har landet, vil det være større trykk på utsiden enn innsiden. Dette trykket gjør at flasken komprimeres. Motsatt vil flasken utvide seg fra havnivå til marsjhøyde. Med andre ord er det alltid et ønske fra naturen side å utlikne trykket.
Du og jeg puster normalt her ned på havnivå, fordi trykket er høyere på utsiden av kroppen enn på innsiden. Det gjør at luft lettere trekkes inn i lungene, og videre rundt i kroppen. Når trykket på utsiden reduseres, vil det også bli vanskeligere for kroppen å trekke inn oksygen. Resultatet er at kroppen jobber i et høyere tempo. Pusten øker. Hjerterytmen øker. Fysiologisk skjer det en hel del i kroppen. Det er stressende for kroppen, og i korte trekk er det dette som forårsaker høydesyke.
Kroppen kan likevel tilpasse seg. Den øker produksjon av røde blodceller. For i de røde blodcellene er det hemoglobin, og hemoglobinet frakter oksygen. Jo flere røde blodceller, jo mer oksygen kan fraktes per åndedrag. Perfekt!
Vel, ikke helt perfekt, for dette må skje langsomt, hvis ikke henger ikke kroppen med – og jeg blir høydesyk. En annen ulempe er at blodet blir tykkere. Det er begrenset med plass i årene, og røde blodceller, selv om de er små, tar opp plass. Dette øker sjansen for blodpropp.
Men sånn bortsett fra det, så blir dette enkelt…
Når jeg er fullt (så langt det lar seg gjøre) akklimatisert til høyden, kan jeg vel bare løpe uten bekymringer? Nje, det er jo fortsatt slik at jeg er i høyden, selv om kroppen har laget flere røde blodceller. Selv om jeg helt uten problemer kom meg opp til toppen av Kilimanjaro under akklimatiseringen, så kan jeg fortsatt bli dårlig når jeg skal løpe opp. Men jeg skal klare det. Det skal jeg!