Quito – Dag 07

Fjelltur på programmet, og det enkleste fjellet å gå til, er Ruco. Det finnes et annet fjell i nærheten, men det er færre folk, så jeg har blitt advart mot å være forsiktig, og helst ikke ta med verdisaker. Så da får det bare være. I tillegg er det litt mer utfordrende å komme seg dit. Nevnte fjell kan nytes under, og fra Ruco.

 

Guagua. Nesten 4800. Er visst mulig å kjøre ganske høyt opp, for de som vil gå minst mulig.

 

I dag var det tungt å gå. Jeg var i tvil om jeg i det hele tatt skulle klare å komme meg til toppen. I høyden restitueres kroppen saktere. Det var til og med tungt å ta heisen ned til frokost. Det er derfor høydetrening ikke foregår på neste 3000 meters høyde. Når restitusjonen tar for lang tid, er ikke utbytte av treningen stor nok. For min del, er jeg bare interessert i å se hvordan kroppen reagerer på høyde. Og jeg begynner absolutt å danne meg et bilde.

 

Hvordan er det egentlig å ha lungekreft? Hvordan er det å ha nedsatt lungefunksjon? Kan det sammenliknes med å være i høyden? Det er først når jeg anstrenger meg i høyden, jeg kjenner effekten av lite luft. Jeg får ikke gangsperr på samme måten. Melkesyre kjennes annerledes ut. Vanskelig å beskrive. I stedet for intens smerte og syrefest, så hiver du etter pusten. Det er en merkelig følelse. Kan det å ha lungekreft være i nærheten av en slik følelse?

 

Jeg kom meg til toppen, men ble forbigått av ei ung jente fra Sveits – som hadde vært på fylla dagen før. Hun måtte gå av seg bakfylla. Og hva passet bedre? Jo, en fjelltur til nesten 4700 meter. Ikke nok med det, så gikk hun i singlet og ultrakort shorts. At hun ikke var kald, skjønner jeg ikke. I høyden, og det brattere partiet tok jeg heldigvis litt mer innpå. Godt for selvfølelsen.

 

Legg merke til fuglen til venstre i bildet. En Paramokarakara

 

Paramokarakara. Ikke ulikt måsen, satt det to stykk og ventet på mat fra turgåere.

 

En sti midt i bilde kan skimtes. Denne stien er merket, og fører til Guagua

 

Det ble ingen løpetur ned, men kontrollert gåing. Jeg var absolutt ikke i form til noe løping. Helt siden jeg kom hit, har jeg hatt lyst til å se Cotopaxi. Men på begge turene jeg har vært på her oppe, har det vært for mye skyer. I dag, endelig, fikk jeg se Cotopaxi. En aktiv vulkan på 5897 meter. Jeg fikk også knipset et bilde.

 

Cotopaxi. Jeg håper å få tatt et bilde fra byen også.

 

Antisana, en aktiv vulkan, øst for Quito. 5704 meter.

 

Ellers ligger oksygenmetningen på 91-98. Hvilepulsen har aldri vært så lav. Har registrert 43, 39 og 36 de siste dagene. Om lav hvilepuls har en sammenheng med at pulsen virker å være lavere i høyden, vites ikke. I stor høyde derimot, (usikker hvor definisjonen går) skal hvilepulsen øke, men etter hvert reduseres med akklimatiseringen. Hvilepuls er derfor en god indikasjon på kroppens tilpasning til høyde. Jeg velger å tolke mine data som at kroppen tilpasser seg høyden bra.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg