Til helgen ditcher jeg Tromsø Skyrace. Jeg prøver lykken i Trøndelag.
Forresten… hei, bloggen. I den første delen av sommeren (skolepausen) kom innleggene på rekke og rad. Leserne fikk knapt puste mellom alle publiseringene. Men så kom hverdagen. BANG! Ny jobb (sommerjobb på laboratoriet på UNN). Opp før hanen kykkelikyer. Opp før jeg måtte på do. Det er tidlig det. Jeg fikk likevel litt tid til å være flyttehjelp, men etter det har jeg stort sett trent, spist og sovet. Jeg har glemt hvordan vennene mine ser ut.
Nå derimot begynner opplæringen å plassere seg. Jeg stresser og gruer meg mindre. Jeg begynner å bli komfortabel, utenfor komfortsonen min. Det utnytter jeg, sånn at jeg kan skrive et blogginnlegg. Først skal jeg legge meg, så dette blir et 1, 2, 3 eller 4-dagers blogginnlegg. Før jeg legger meg. Noen som har en god akilles til overs? Jeg finner nemlig ingenting på Finn.no.
Sånn, da har jeg sovet litt. Hvor var jeg…? Ehh, skal vi se. Ja, jeg stikker til Trondheim og Meråker Mountain Challenge til helgen. Her har fått fri påmelding, samt boplass hos selveste arrangøren. I tillegg blir jeg hentet av selveste lederen av NTL Studentsamskipnadene! Sånt kan jeg ikke si nei til! Akillesen, derimot. Den kan godt si nei…
Jeg satser på jeg er god nok i akillesen til at jeg kan løpe. Det er likevel viktig å ikke satse alt til helgen. Det viktigste er å være skadefri når jeg skal løpe i Afrika. Jeg får god hjelp fra Eirik Haugsnes (som trener meg). Han har kokt sammen et opplegg som jeg følger. Det innebærer ikke så mye løping, men det innebærer trapper. Trapper…trapper… Trapper, ja. The Edge. Ja, her kommer det minner. Uansett, jeg kjenner ingenting i trapper. Eller, joda. Det svir som faen, men akillesen har det helt fint. Her om dagen ble det tre ganger opp og ned Sherpatrappa her i Tromsø.
I dag, 31. juli ble det intervall, i Sherpatrappa. Fy søren, det svir jo!
Nå kan jeg ikke skrive mer, for det blir så grått og kjedelig uten bilder. Jeg har bilder, men de egner seg ikke for offentligheten. Så nå er klokka 21, og jeg skal forberede leggetid – for meg selv. Opp og produsere blodprodukter i morgen. Vi sneiks!
