Knall og fall på løpetur

I går legger jeg ut på en av mine lengste treningsturer. Fra meg – Fløya – Bønntuva – Rødryggen – Tromsdalstinden – Fjellheisen – til meg. 25 kilometer. Det er ikke så langt, men det er er litt mye opp og ned. 2000 høydemeter. Dette skulle være en rolig tur, så ingen høy puls. Det sparer jeg til konkurranse. Jeg er allerede noe småskadet, sånn rundt 10% ( i hvert fall i hodet mitt. Ja, ikke sånn skadet, altså… Du skjønner). Akillesen er litt dum, og nå har jeg fått en belastning øverst på rista på grunn av for stramme sko. Jeg måtte derfor ta turen med noe lett knyttede sko. Det gikk helt fint inntil jeg tryna. Jeg har aldri ramlet eller skadet meg med 8-9 år med landeveissykling. Men på ett år med løping, har jeg skadet meg to ganger…

Høyra arm ble oppskrapet.

 

Skuldra også. Merket jeg først i dusjen.

 

Badet i sand, for å si det sånn.

 

I fallet moset jeg også kneet i en stein. Kjente det godt, men siden det var folk 3-400 meter foran meg (som mest sannsynlig fikk med seg fallet) måtte jeg bare late som alt var i skjønneste orden. Jeg spratt opp, latet som ingenting, rekvirerte litt adrenalin, og løpe smilende forbi tilskuerne. Måtte vel løpe et par minutter før ingen så meg. Da fikk jeg tid til å stoppe for å inspisere skadene. Føkk, dette gjorde jo vondt. Jaja, bare rundt 1 time til jeg er hjemme. Jeg kunne løpt 15 min, og blitt hentet i Tromsdalen, men valgte stolthet, og løp hjem.

Kneet fikk seg en kraftig trøkk, så det kjenner jeg veldig godt i dag!

 

I fallet ramlet jeg på en stein, så kjeven er hoven. Vondt å spise, vondt å pusse tenner.

 

Ikke nok med det, så bristet jeg et ribbein eller to også. Det kjenner jeg veldig godt i dag. Måtte rulle ut av senga. Vondt å snu seg i senga, vondt å nyse, vondt å le, vondt reise seg, vondt å puste. Jaja, heldigvis ingen langvarig skade. Bare mørbanket. En kompis lurer på om jeg egentlig vil til Kilimanjaro. Kanskje jeg skader meg med vilje for å unngå å løpe opp. Det hadde i hvert fall vært en enkel vei ut… Nei, altså, jeg skal opp ditt. Ingenting skal stoppe meg! Jeg skal også samle inn minst 1 million kroner til Lungekreftforeningen!

 

Jeg var hjemme etter 4 timer. Flott tur, men var noe forslått etter jeg trynet, så den siste timen hjem var litt tung. Mista gelen i fallet (den hadde jeg gledet meg til å drikke for å få energi), så måtte tømme ei elv for vann på veien hjem.

 

Litt over 4 timer på tur.
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg