Dag 7 starter fra Mweka camp. Det er 10 kilometer (i følge Strava er det 8,5 km) fra Mweka camp til Mweka gate (hvor veldig mange Kilimanjaro-turer avsluttes). Dette er vår siste etappe, en etappe som egentlig er ganske lang. Vi skal fra ca. 3100 til ca. 1600, så rundt 1500 meter nedstigning. Det merkes, spesielt etter turen fra toppen av Kilimanjaro til Mweka camp i går (dag 6), som var nesten 2800 meter nedstigning.
Vi begynner å surre litt med avstander fra de forskjellige campene, noe som leder til at vi tenker det er kortere til Mweka gate enn det egentlig er. Det igjen leder at vi begynner å fantasere om å gå helt ned til gaten allerede i dag. Tenk hvor deilig det hadde blitt med ei hotellnatt ei natt tidligere enn planlagt!! Den gode fantasien blir til skuffelse når vi innser at det altså er hele 10 km til Mweka gate fra Mweka camp. Jaja, vi får bare sove der da. Men egentlig hadde vi fint lite lyst til det. Her regnet det (surpriiiiiise), og bakken var skikkelige gjørmete. Jaja, siste natten. Det klarer vi.
Jeg sover i hvert fall godt. Forsover meg faktisk. Skulle stå opp 0600, men våkner ikke før 0630. Kanskje jeg var litt sliten. Vi spiser en god og herlig frokost, med blant annet pannekaker, og er klar for avgang rundt 0700. Vi går gjennom en tykk regnskog, så her er det åpenbart vått. Det er pissevått i løypa, så et par stykker går på trynet. Den ene må lappes sammen, men det går heldigvis bra. Vi går og vi går. Kilometerene går sakte! Men plutselig kommer vi til en åpning.
“No it’s only 3 kilometers left”, kommer det fra guiden.
Katrine, Henriette og jeg er fremst. Vi begynner å løpe. Så går vi. Så løper vi. Så går vi. Så løper vi. Så ser vi ei ape, ei kolobusape. Kult. Vi ser, tar bilder (jeg hadde bare goproen framme, så ble ikke spesielt imponerende), hører på lyden den lager, og så stikker vi videre. Endelig ser vi gaten. Fy søren så deilig. Her blir det cola, cola og øl. Etter hvert kommer de andre også.
Tilbake på hotellet blir vi tatt godt imot. De virker imponerte uansett. Her deler vi ut klær vi har tatt med hjemefra. Klærne benyttes til guider, bærere og familiene deres. Bærere i fjellet har ikke godt med klær. Flere har dårlig sko og altfor tynn bekledning. Hadde vi visst bedre, skulle vi tatt med enda mer varmere klær.
Nå er det hele over, i hvert fall Kilimanjaro – for gjengen. Gjengen reiser på safari mens jeg forbereder meg til å løpe opp og ned Kilimanjaro. Blogginnlegg fra den turen kommer rundt middagstider.
