Kilimanjaro – Dag 5

Jeg sover dårlig. Det brenner i ansiktet. Jeg har vondt i hodet. Tar ikke ibux før klokken 4. Sover deretter som en stein til 0530. Usikker på om det er høyden eller solbrentheta (er det et ord?). Det gjør skikkelig vondt i ansiktet. Men det går fint. Skal ikke klage. Begge guidene som var med meg på toppturen var begge blitt snøblinde/solbrente på øynene. De har vondt, og ser dårlig. De spiser diamox og ibux, i tillegg bruker de solbriller til smerter og symptomer forsvinner.

Våkner på natta. Har vondt i hodet og ansiktet. Jeg er ganske sikker på at hodepinen kommer av et alvorlig solbrent ansikt

 

Vi går rundt 0830, på vei til Barafu camp, på 4600 m. Etappen er relativt kort, og vi bruker knapt 3 timer. For mange gikk det for fort. Det er tydelig når vi kommer til camp. Det er stille rundt lunsjmatbordet. Ikke noe tull eller humor. Jeg er selv irritert, men av helt andre grunner. Jeg trenger bare være for meg selv en stund. Dessverre påvirker det andre. Men det går over. Etter lunsj trenger vi å sove. Vi skal på topptur i natt. Noen får sove, andre ikke. Meg inkludert.

Det er varmt i ansiktet. Jeg setter meg inn i teltet. Plutselig renner det fra panna. Det regner jo ikke. Hvor kommer vannet fra? Jeg ser rundt meg, men teltet er helt tørt. Jeg kjenner meg i panna. Det svir. Jeg har fått blemme, og nå gikk det hull på den. Så her blir det rensing og plastring. Det renner fra kinnene også. Fra oppå nesen også. Jeg kan ikke se blemmer. Men de er der. De er små. Bittesmå. Mange av de! Får håpe jeg unngår infeksjon…

Jeg har masse blemmer i ansiktet. I starten tørker jeg, men så lar jeg det bare være, for da størkner det. Heller det enn at det skal renne og renne

 

Så er det middag. Rundt bordet er det like stille som ved lunsj. Litt mer latter nå, men det er ikke mye å skryte av. Folk er slitne og dårlige. Kanskje noen gruer seg til fjellturen? Toppturen. Vi skal til 5895 m i natt. Til toppen av Afrika! For mange var turen fra Karanga til Barafu en kort, men relativt tung etappe. Det begynner å tære på energien. Knær, rygger og nakker er vonde. Psyken presses. Det regnet selvsagt i dag også, men ikke fullt så masse som de andre dagene. Siste metrene til Barafu var bratt. Det blir tungt for mange. Vi er nå på 4600. Det merkes. Etter middag gir noen massasje til hverandre. Det var himmelsk! Hodepinen letter. Nå er vi snart være klare for toppnatten. Den tøffe testen.

Vi legger oss rundt 19. Vi skal stå opp kl. 22. Noen sovner, andre ikke. Akkurat som etter lunsj. Jeg er en av de som kun fikk slappet av. Ingen soving. 

Dag 6 kommer senere. Det blir et lengre innlegg fra toppnatten. Den fryktede natten opp til toppen.

I morgen skal jeg altså løpe opp og ned Kilimanjaro på under et døgn. Tenk at jeg har kommet dit! Nå er løpeturen rett rundt hjørnet! Trykk på linken for å følge løpeturen direkte (ikke video, men en prikk):

https://map.racetracker.no/?race=kilimanjaro_2020

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg