Blir det et nytt prosjekt?

Det er nå fem og en halv måned siden jeg kom hjem fra Afrika, løpeturen min opp og ned Kilimanjaro og med det avsluttet prosjektet mitt. Mange spør om jeg har begynt på et nytt prosjekt eller om jeg har planer om et nytt prosjekt. Jeg har ikke startet på et nytt prosjekt – det er ikke rettferdig overfor verken kjæresten min eller ungen min. Det er heller ikke rettferdig for andre rundt meg eller skolearbeidet mitt.

Treningen inn mot Kilimanjaro-prosjektet var svært givende, selv om det var slitsomt. Å ha noen å trene mot er gratis motivasjon. Hvis du ikke vet hvorfor du trener, er det svært vanskelig å trene med kontinuitet. Derfor har jeg allerede bestemt for at det blir et nytt prosjekt. Når det blir eller hva det blir, har jeg enda ikke bestemt meg for. Jeg har lenge tenkt på Aconcagua, det høyeste fjellet i Amerika. Det høyeste fjellet utenfor Asia. Men dette er bare et annet fjell, et fjell som kun er litt høyere enn Kilimanjaro. Aconcagua vil uten tvil gi meg utfordringer, men jeg har allerede gjort et fjell, så kanskje jeg må gjøre noe annet ekstremt? Vi får se.

En viktig brikke for meg er å stadig utvikle meg, og det gjør jeg ved å være nysgjerrig, lære nye ting og ikke minst utfordre meg selv – til tross for frykt. Det er derimot viktig at frykt og sikkerhet er balansert. Ved å sette i gang et prosjekt som det jeg hadde inn mot Kilimanjaro måtte jeg virkelig utfordre meg. Skulle jeg gjøre nøyaktig det samme på nytt, vil jeg ikke utfordre meg i like stor grad, men vedlikeholde. Det ville ikke vært bortkastet, men for å maks ut av et nytt prosjekt må jeg flytte grensene mine enda et hakk. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg må løpe opp og ned Mount Everest i bare trusa.