Jeg kan i hvert fall starte med at jeg ikke sitter på noe fasit. Jeg er ganske enkelt like uerfaren med blogging som barbering (korrekt, jeg har ikke så mye skjegg…). Jeg er stadig innom topplisten her inne. Det er de samme som briljerer dag ut og dag inn. Kanskje jeg kan plukke opp noen tips der? De fleste på topplisten har vært, og er fortsatt kjendiser. Der sliter jeg. Mange på topplisten har silikonpupper (eller har fjernet). Dårlig med sånt her… Sminke da? Jeg bruker fuktighetskrem, men det teller kanskje ikke?
Jeg må bli oppdaget. Melde meg på Paradise Hotel? Jeg kan også løpe herfra til Oslo? Eller jeg kan være meg selv, og håpe noen liker å lese det jeg skriver.
Nå fjaser jeg bare, men er det ikke det blogging handler om? Jeg skal helst fjase om treningen min, og veien til Kilimanjaro, og 1 million kroner til kreftsaken. Det er vel kanskje det dere er mest interessert i?
Mange lurer fortsatt på hvordan “opp og ned Kilimanjaro på under 24 timer for kreftsaken” skal hjelpe kreftsaken. Nå er det strengt tatt ikke selve løpeturen som bidrar til penger til kreftsaken. Jeg er av den oppfatning at givergleden til folket er den samme, enten jeg løper opp og ned Kilimanjaro eller vanner blomstene. For at folk skal få giverglede til min sak, så må den nesten være kjent. Og innsamlingen blir kanskje litt mer kjent om jeg gjør noe sprøtt, som å løpe opp og ned Kilimanjaro. Det hadde kanskje vært helt det samme om prosjektet lød som dette: “Vanne blomstene en søndagsmorgen, før Bonanza, for kreftsaken”. 
Jeg får bare håpe det jeg skriver, og gjør, er interessant nok for folket der ute. Leserne vil sikkert sakte, men sikkert kommer etter hvert som jeg blir oppdaget. Kom gjerne med tips og triks. Og ikke nøl med å del. Det kan jo være en brukbar underholdning å lese bloggen. Kanskje du snapper opp noen tips og triks til både trening og hverdagslige ting?
Tenker du får hive deg med på litt reality-TV. Kan jo hjelpe på besøkstallet 🙂 Ellers så ser jeg jo at du ennå valser rundt i tightsen/stillongsen. Det hjelper sikkert på. Håper du trives megabra på UIT.
Hilsninger fra Karin 🙂
Som Karin skriver så er jo realtity tv en fin start for målet «bli kjent». Tenker at du hadde passet fint inn i farmen eller lignende. Du kan jo også ta kontakt med selve kreftforeningen å la dem promotere for deg, med tanke på at du har kommet på med denne orginale flotte ideen om kilimanjaro.
Om ikke kan du prøve deg på sponsorere, start smått og bygg deg opp til di mer større bedriftene.
Ha en fin dag videre! Du er rå
Karin Seiness Lilleseth: Reality-TV er en god idé. En enkel vei til mange lesere, men samtidig en smule vanskelig. Hehe, longsen og tightsen kastes ikke med det første 🙂
Victoria: Farmen er så mye drama. Spørs om jeg ikke hadde blitt litt upopulær… Men jeg må ærlig innrømme at reality-TV har slått meg noen ganger. Det hadde absolutt vært litt kult! Jeg har noen sponsorer, og har fått noen følgere gjennom dem. Pyramiden Sport og Hoka sponser med sko, og Kraft Sportssenter med trening. Eirik Haugsnes (kanskje ikke så kjent) trener meg. Lyngsalpan vekst har sponset litt logo på klær. Jeg håper de større bedriftene tør å satse på meg etter hvert som dette nærmer seg.
Tusen takk, Victoria. Veldig hyggelig å lese!