Det er snø ute. Mye. Du ser opp mot fjellet og vet at dit går kommende treningsøkt. Hva putter du på deg? Normale folk tar på seg ski. Det er jo snø og sesong for randonee (eller snowboard for de som ikke liker skabaten..baska…sakat…baskat! Nei, men du skjønner). Jeg er ikke normal, så jeg kler på meg vintersko (uten truger). Sikkert tråkket opp. Det er det jo alltid. Jeg hadde egentlig rett, for det hadde vært noen før meg. På ski! Jeg får gå i sporene. Sikkert hardt. Nei, ikke i nærheten!
Lukk øynene. Eller, vent litt. Ha bare øynene åpne (for du må jo lese), også forestiller du deg dette: Du tar et steg i bratt terreng. Venstre fot synker gjennom. Du må løfte deg opp med høyre fot. Når du endelig har fått opp venstre fot, synker høyre fot dypt. Sånn fortsetter det. Ikke hvert steg, men ca. hvert åttende steg. Hver gang synker du dypere og dypere. Det føles som du nærmer deg helvete for hvert steg. En liten illustrasjon følger under:
Etter de første fem minuttene i helvete vurderte jeg å ikke gidde å gå opp. Etter 45 minutter kom jeg endelig over haugen. Her er det ganske sikkert storm! Blåser fascinerende mye. Det som gledet meg var det faste underlaget. Kanskje jeg kan gå normalt? Det blåser ekstremt mye, rett i trynet. Jeg vurderer å snu. Er det noe poeng i å gå videre?! Det blåser kanskje ikke like mye på Kilimanjaro, men er det noe som er sikkert, så er det at moralen, motivasjonen, psyken, lysten, livet og alt annet kommer til å få seg en skikkelig prøve i Afrika. Jeg må trene hodet også. Derfor skal jeg til Fløya.
I perioder blåste det så myeat jeg måtte krype. Jeg måtte flere ganger fortelle meg selv at jeg skulle opp til Fløya. Det eneste som kunne hindre meg var fare for snøskred. Jeg vurderte det slik at det var trygt. Så, jeg er faktisk ganske stolt over at jeg klarte å komme meg opp. Aldri brukt så lang tid da…
Så var det ned. Det skal gå fort. Her kan jeg bare ake. Ikke pokker! Så mye snø at jeg bare ploger meg nedover. Møkk! 1 million til kreftsaken, og opp og ned Kilimanjaro på under ett døgn. Det er det som driver meg. Og Cola til kvelds. Og sjokolade.