1 million til kreftsaken! Det er målet. Og det skal jeg klare. Håper på hjelp fra dere. Innsamlingsaksjonen starter altså høsten 2019. 

Søndag ble det en motbakketur. Jeg syklet til Fjellheisen, skiftet til piggsko, og tok turen sørover (som er den slakeste, i hvert fall i starten, veien opp til Fjellstua). Heldigvis har jeg kontakter og fikk sendt noen i forveien for å tråkke vei. Jeg vet ikke hvem de er, men de fikk en stjerne i boka! Mot tregrensa forsvant det ene fotsporet etter det andre. Det ble dypere og dypere snø. Gidder jeg dette?! Heldigvis var det bare fokksnø, så det var tidvis nesten helt bart! 

I dag var det fullmåne, og jeg kom forberedt. Hadde kameraet i sekken. Dessverre ble det rimelig mislykket. Det blåste (nokka inni gampræva!), så det var heller meningsløst å rigge opp telelinsen på 400mm. Anyhow, i stedet for å poste de håpløse bildene av fullmånen (den var jo ikke rød engang), tok jeg bilder dagen etter i stedet. Dessverre ikke full, men hvem trenger å være full når det er like vakkert uten? 

Månen forsvinner bak fjellene i vest.

Turen fortsatte mot fjellstua. Det gikk egentlig strålende, inntil jeg møtte på Mr. Fokk! (Fokkings…). Jeg hadde snø opp til tissen, og Mr. Vind ga en solid kjøling av høyre kinn. 11 skjegghår (ikke stubber, for de har faktisk fått litt lengde nå) ga ikke nevneverdig mye beskyttelse. Tenk, i en alder av 36 år har tenåringsjenter bedre skjeggvekst enn meg. Jeg kom meg omsider bort fra Mr. Fokk. Så nå var det strake veien til Fjellstua. Den sprang jeg glatt forbi. Nå gjaldt det å komme seg trygt ned igjen. Sherpatrappa. Ikke mye trapp… Tar med meg rumpeakebrett neste gang. 

Selfie!

De interesserte kan se noen detaljer fra turen min:

https://www.strava.com/activities/2091644828

Kroppen føles bra. Ikke plager med verken lyske, hofte, sete eller bekken. Nå går det veien.

Nå er det ca. ett år til jeg står på toppen av Kilimanjaro!