Randonee er gøy – når det er trygt i fjellet

Hver gang jeg sliter med motivasjonen, tenker jeg på hvorfor jeg gjør dette. Jeg skal samle inn 1 million norske kroner til kreftsaken (selve innsamlingen starter høsten 2019). I tillegg skal jeg løpe opp og ned Kilimanjaro i 2020. Fram til da må jeg trene!

Min gode venn, Kent Raymond, gjør seg klar for nedkjøring fra Rødtinden, Kvaløya. 

Forrige helg droppet jeg 2 timer sykling, og gikk heller for randonee etter mørkets frambrudd. God idé, for det var helt strålende. Kun Rødtinden ble for kort, så det ble Finnlandsfjellet i samme slengen. 

Først Rødtinden og deretter Finnlandsfjellet. 

Lengde siden jeg har stått på randonee, så det ble noen pauser på vei ned. Du la sikkert merke til at lysene omtrent aldri kom seg ned fra fjellet. Begge fjell er populære. De er enkle å komme til, skredfaren er minimal og flatene er store. Selv om sporene opp ofte minnet om en dårlig traktorvei, så fant vi pudder som ingen hadde rørt. 

Etter en periode med skade har jeg sånn smått begynt å løpe igjen. Det føles fint, så nå gleder jeg meg til å ta fatt på løpingen igjen!

Jeg skal endre litt taktikk. I stedet for å blogge 2-3 ganger i måneden, skal jeg blogge oftere. Det vil innebære at jeg øker frekvensen av blogginnlegg her på blogg.no. Deretter deler jeg blogginnlegget til siden på Facebook (Facebook.com/fjelltoppen) i stedet for skrive et innlegg der også. Fra min private konto forblir nok frekvensen den samme. Dette for å unngå å drukne folk i innlegg om galskapen min. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg