Omsider. Endelig er jeg her. Det har vært en lang høst (ca. like lang som i fjor…Eventuelt akkurat like lang). Det er én måned siden forrige blogginnlegg, og siden da har det skjedd litt. Jeg har belastet meg igjen. Så, hva er det nå da?! Bekkenet, hoften, lysken og setet. Konklusjon: gammel mann… Jeg gir meg jo ikke, så jeg har naturligvis vært hos Jørn Berger (fysioterapeuten i mitt liv). Her fikk jeg nåler, også kalt akupunktur.
Aldri fått akupunktur, så her skal jeg briljere med min uvitenhet. Så, for meg har akupunktur bestått av nåler som stikkes 2-3 mm dypt. Nedenfor følger en bitteliten oppsummering av penetrer…ehh, akupunkturbehandlingen. Dialogen stemmer nok ikke 100%, men består av
Fysioterapeut: Legg deg på siden, for nå skal vi stikke nåler i setemuskelen din.
Meg: Ah, kult. Det har jeg aldri prøvd.
Fysioterapeuten drar ut noe langt fra en boks. Jeg mener bestemt den er rundt 10 cm lang! Innvendig er det en smule kaos akkurat nå. Fysioen pakker opp nålene, og den er fortsatt 10 cm, men nå ser jeg at den øverste delen er for å holde i. Nåla er bare 5 cm lang….. Litt mindre kaos.
Meg: Skal hele nåla inn?
Fysioterapeut: Ja, jeg tenkte det.
Meg: Akkurat, ja.
Jeg er litt nervøs. Normalt liker jeg å se på når noen stikker i meg, men akkurat her følte jeg for å ikke se. Angrer litt, for det hadde vært litt tilfredsstillende. Veeeldig tilfredsstillende. Tror jeg må få litt mer behandling…
Fysioterapeut: Nå kommer det et stikk.
Det kjennes ut som vaksine når nåla treffer muskelen. Var i grunnen relativt smertefritt. Jeg ble penetrer… Jeg fikk fem nåler i meg. Hver gang han satt en nål, kjente jeg et kakk. Det ble 4 cm. Jeg føler meg klar for mer.
Meg: Hva er det kakket?
Fysioterapeut: Du har så kraftig muskler, så jeg må gi nåla et kakk for å komme gjennom.
Neida, han sa ikke det. Bare jeg som liker å tro at jeg har kraftige muskler. Kakket var riktig nok fysioen som måtte kakke i nåla for å lettere få den gjennom huden.
Fysioterapeut: Da skal vi sette litt strøm i nålene.
Det første strømstøtet kjente jeg, så strømmen ble litt redusert. Kjente naturligvis de andre støtene også, men det var i grunn ikke vondt. Det første støtet var litt ubehagelig. Den vedvarende strømmen som fulgte, var rett og slett lemus på varierende narkotiske stoffer (les: kraftig lemus). Det var en sær og interessant følelse. Faktisk litt godt.
Og med det, avslutter jeg romjulas første blogginnlegg.