En tåkete dag ble til en skinnende dag
Det er 2 måneder siden tåbruddet og først nå føler jeg at kroppen begynner å bli klar igjen. Det tærer på selvtilliten å gå lenge uten å kunne løpe fri som… fuglen (?). Jeg blir frustrert, stresset og utålmodig. Da hjelper det ikke at det er mange forpliktelser på skolen. Det er da det er godt å ha et støtteapparat (føles litt mekanisk å bruke akkurat det ordet) rundt seg. Kjæresten, Christoffer Remøy Endresen og Eirik Haugsnes. Etter hvert som prosjektet utvikler seg, og jeg nærmer meg, så er jeg sikker på at flere kommer til å få betydning. Jeg skal hold på med dette i nesten 1,5 år. Da kan jeg ikke legge meg ned og få sammenbrudd bare fordi linsa på øye krøller seg litt. Det er ekstremt mye mental trening, og akkurat nå er det tøft.
Det er viktig å sette seg et stort, men oppnåelig mål. Gjerne et stykke fram i tid. På veien mot målet er det viktig å holde fokus, og det kan gjøres ved å sette seg delmål. Mine foreløpige delmål er Sherpatrappeløpet, 6. oktober, Sans Senja (Aurora run) 24. november og Mørketidsløpet (halvmaraton) 5. januar. Aurora run må kanskje vike for en oslotur (skikkelig seriøs, altså… Tenk å droppe et løp.). Alle tre løp er konkurranser. I konkurranser er jo egentlig målet å gjøre det best mulig. Men for Øystein sin del, derimot (sukk), handler det ikke om å konkurrere. Her handler det om å få en erfaring. Ha fokus på å skaffe seg referanser. Så hvorfor stille til konkurranse hvis jeg ikke har tenkt å konkurrere. Vel, det er fortsatt noe eget med å stille til konkurranse. Følelsen av å jobbe mot noe, nerver og spenning. De samme følelsen vil jeg ha når jeg skal løpe opp og ned Kilimanjaro.
Kraft har fått seg et realt oppløft. Et helt fantastisk treningssenter.
Torsdag i forrige uke hadde jeg min første løpeøkt på en stund, på Kraft. Over ser du bittelitt av Kraft. Senteret har blitt helt fantastisk, og har fått et gedigent løft. Det var rett og slett en fryd å trene der.
En del roing og blemmer og træler i hendene…
Eirik Haugsnes har laget et treningsopplegg 14 dager fram i tid, som begynte i går. Det er nå jeg føler jeg virkelig begynner. Nå skal jeg følge en plan. Nå skal jeg bli god! I starten må jeg ta det litt med ro for å unngå overbelastning og skader. Det blir fokus på korte løpeøkter, roing, sykling, ellipsemaskin (aiai, den gruer jeg meg til) og styrke. Også må jeg huske å løfte føttene. Snart skal jeg ut og møte «Steinen som ikke ville røre seg.» (altså steinen jeg sparket så hardt i så tåa knakk)
