En kompis skrev i en e-post til meg at det er godt det er lenge til jeg skal til Kilimanjaro, for skadefrekvensen min er urovekkende høy. På kort tid har jeg altså hatt prolaps og brukket tåa. Fortsetter det slik blir det knapt en tur opp på loftet i mitt eget hjem. Tåa tror jeg leger seg fint. Merk at jeg tror. Jeg har lite smerter, bortsett fra en litt dristig tur i havet. Nå har jeg funnet meg en sandal med elastisk strikk over rista, slik at jeg kan sette gipsfoten ned. Nå kan jeg faktisk også gå litt uten krykker. Helt herlig!
På dag 4 slo magen seg vrang. I mine år på reisefot har jeg aldri hatt trøbbel med magen, men nå fant den altså ut at den skulle plage meg. De fleste kjenner til magetrøbbel, og det er ikke noe særlig. I 4-5 dager har den trøblet, men den er fortsatt ikke helt som den skal. Heldigvis, heldigvis er dette kun en avslappingsferie.
Selv om vi reiser for å slappe av, reiser vi likevel litt rundt. Har vært i Legian (vest), på tur til Ubud (sentralt/nord) og avslutter i Nusa Dua (vest). I Legian ble det kun avslapping og soling. Solbrent? Selvfølgelig. Når du hudfarge som er lik fargen på lettmelka og du blir solbrent av en energilampe, så burde du vite at dine 9 første soltimer i strekk (mer eller mindre) i 2018, i sola, ikke langt fra ekvator, er en idé på lik linje som å løpe naken opp Mount Everest. Altså dårlig. Det til tross for solfaktor 50 og 30 (80?!) relativt ofte. Resultatet ble et mindre vakkert bilde som verken egner seg på blogg, Facebook eller Instagram. Eller noen andre steder, for den del. PS: Ja, det flasser….
Jaget etter den perfekte brunfargen tok seg en pause da vi tok en tvilsom kjøretur til Ubud. Vi ble anbefalt Grab (ikke langt fra Uber). Appen fant raskt en sjåfør med Mitsubishi Pajero, som skulle være hos oss om 7 min. Først kjørte han feil. Deretter kom han i full fart, med rusende motor inn på hotellområdet, i en bitteliten Daewoo Matiz. Den ene kofferten måtte plasseres i passasjersetet foran. Oh joy! To ganger ønsket sjåføren å røyke, noe som mest sannsynlig hadde roet en stresset kropp i en stresset trafikk. Han ble selvsagt nektet begge gangene. Vi sa han kunne stoppe i veikanten og poffe litt, men usikker på om han forsto. Han svarte med å sette på god, gammeldags, balinesisk/indonesisk syremusikk. Tips for stressede nerver? Etter en nappete og humpete tur på 2 timer og 15 minutter var vi endelig framme. Nå skal vi nyte Ubud i overskyet vær ? derav ingen steiking.
Del 2 kommer om ikke så veldig lenge…
