Så, jeg skal altså løpe opp til toppen av Kilimanjaro og ned igjen på under 24 timer. Først skal jeg akklimatisere meg. Det kan jeg gjøre flere steder, men det enkleste vil være å gjøre det på fjellet, under en normal 7-dagers tur. 

Et par spørsmål jeg relativt ofte har fått etter jeg annonserte målet er: 

– Er det mulig? 

– Er det noen som har gjort det før?

«Ja», er svaret på begge spørsmål. Kilian Jornet, Karl Egloff, Simon Mtuy, Kristina Schou Madsen, Anne-Marie Flammersfeld, Jarle Trå, Andrew Murray og Donnie Campbell er blant noen av de som har løpt opp og ned Kilimanjaro på under ett døgn. Flere av disse har for øvrig løpt opp og ned på under 10(!) timer. Det er ikke vanlig å bestige Kilimanjaro på denne måten, men det er ca. 15 personer årlig som prøver på dette. Det er uvisst hvor mange som faktisk lykkes. 

For å komme seg opp og ned på kortest mulig tid, velges den korteste ruta. Kilimanjaro har flere ruter opp, men bare én til nedstigning. Mweka. Den er «kun» 21km. Den brukes også kun til nedstigning. Derfor må en av de andre rutene brukes til oppstigning i kombinasjon med Mweka (ned). Den korteste ruta opp er Umbwe. Umbwe er derimot den mest utfordrende og minst brukte. Hvem jeg velger er usikkert. Men mye tyder på at det blir Umbwe med mindre jeg får spesialtillatelse til å løpe opp Mweka. Jeg må anta jeg får en løpetur på ca. 50km fordelt på litt over 4000 høydemeter. Umbwe starter nemlig på 1800 m. 

Akkurat nå jobber jeg med å bygge et team rundt meg som skal hjelpe meg med å nå målet. Så langt har jeg fått med meg Christoffer Remøy Endresen ( https://www.facebook.com/endresencoaching/ ). Han er coach og personlig trener. Han har to ganger syklet Norge på langs for kreftsaken, så dette kan han. Han er også den som har rekorden for mest innsamlet til kreftsaken som privatperson. 
Jeg er også i dialog med en danske som har koordinert et rekordforsøk opp Kilimanjaro for kort tid siden. 

Når det gjelder selve innsamlingen, kommer det litt senere. Det er knyttet noen utfordringer til selve prosessen ved å samle inne penger, men forhåpentligvis finner jeg en løsning innen kort tid. 

Det er noen som lurer på hvorfor i all verden jeg skal gjøre dette. Det har i grunnen jeg også lurt litt på. Jeg, som alle andre, trenger noe å se fram mot. Jeg trenger noe som motiverer meg. Når jeg i tillegg kan gjøre det til en innsamlingsaksjon for kreftsaken, blir det veldig mye mer motiverende.