Sjekk gjerne innsamlingsaksjonen på Facebook, og støtt om du vil:
https://www.facebook.com/donate/868360433565441/
Klokka er 22. Sekken er allerede pakket, så her er det bare småting som behøver tilsyn. 2230 er det kveldsmat. Her blir det servert noe småtterier. Kanskje ikke den beste oppladningen. Jeg har med Real Turmat fra Drytech. Det skal vise seg at også det ikke er tilstrekkelig. Etter litt frem og tilbake med hva vi skal kle på oss og hvor mye drikke vi skal ha, er vi klare for avgang 2315. Nå skal vi til toppen av Afrika!
Det er stjerneklart og lite vind. Temperaturen ligger på plussiden, men ikke veldig mye over. Jeg starter i longs, skallbukse, ull og skalljakke, og lue og hansker. Det er mørkt, så vi ser ikke stort rundt oss. Det eneste er stjerner, lys fra andre turgåere og lys fra Moshi. Det tar ikke lang tid før det begynner å yre. Et øyeblikk senere er det stjerneklart igjen. Vi fortsetter å gå. Det er stille. Det er få som prater. Noen er dårlige. Kommer de seg til toppen? Stjernene blir uklare. Like etter begynner det å regne. Det regner ikke så lenge. Slik varierer været hele veien.
Det går sakte. Sånn skikkelig sakte. 0,7-0,8 km/t. Vi skal etter planen bruke 5-6 timer til Stella Point på 47xx. Derfra skal vi bruke 45-60 minutter til toppen, Uhuru Peak. Vi skal med andre ord gå i oppoverbakke gjennom natten. Det skal vise seg å bli en tøff natt for alle. Inkludert meg selv.
Det går så sakte. Jeg kjeder meg. For mange i gjengen er dette maksfart. Og det er helt greit. Slik er det i en stor gruppe. Og det er jeg innforstått med. To i gjengen er så dårlige at de jevnlig må kaste opp. En annen må også kaste opp. For andre er hodepine og kvalme en plage. Rett og slett plager relatert til høydesyke. Jeg har mild hodepine, men plagsom nok, så ibux må svelges. Der går fortsatt sakte. Jeg begynner å fryse og må kle på meg en mellomlagsjakke. Vi passerer 5000 m, og symptomer på høydesyke blir sterkere. Noen blir lettere svimmel. Meg inkludert. Vi har gått i 2,5 time. Vi begynner å bli sultne. Energien tappes raskt. Det er vind, regn og snø. Det tærer også på. 2,5 t betyr fortsatt minst 3,5 til Stella Point. Jeg begynner å bli trøtt. Gjesper mye. Blir irritert av det rolige tempoet, inkludert rykk-og-napp-gåing. Jeg sier ingenting, for dette er naturlig. Energien tappes stadig, og sulten roper mer og mer. Jeg er så utrolig trøtt. Jeg sovner nesten gående i sikk-sakk-løypa. Jeg lukker ofte øynene, og sjangler meg bortover. Jeg er ikke spesielt høydesyk, bare helt utrolig trøtt og litt lettere plaget med hodepine. Høyden er selvsagt merkbar, men det går greit. Flere melder at de nesten sovner. Det er kvalme, svimmelhet, utmattelse, tungt å puste, luftsmerter og mageknipe. Vi holder fortsatt samlet. Vi er 13 stk og 7(!) guider. Sikkerheten er viktig for Eco Expedition. Gudiene gjør en fantastisk jobb. De ver hvem de skal følge ekstra godt med. Med en gang det skjer noe, er de på plass. De vurderer situasjonen hele tiden. Vi føler oss trygge og godt ivaretatt.
Det har gått 5,5 siden vi startet. Det betyr at Stella Point skal være 30 minutter unna. Tiden går. Ingen Stella Point. Det eneste vi ser er lys langt opp i bakken. Det er mange fjellvandrere foran oss. Vi stopper for en pause. Jeg er helt kjørt. Jeg er ferdig mann. Jeg er så trøtt og sulten. Jeg kler på meg dunjakka. Nå er det kaldt. Jeg legger meg ned og lukker øynene. Guidene deler ut cola og Bounty til oss. Colaen (den vi smuglet inn) redder meg. Jeg er en ny mann! For andre blir cola et hat. Vil ikke ha. Er bare sliten og dårlig. Sukkertoppen min forsvinner etter en stund. Jeg går inn i en ny søvnvandring og irritasjon. Helvete så trøtt det er mulig å være!
Løypa vi går opp fra Barafu til Stella Point, går parallellt med løypa som går ned fra Stella Point til Barafu. Oppe og nede er løypa felles. Når vi er på den felles delen oppe, bestemmer jeg meg spontant for å forlate gruppa. Jeg sier ingenting til guiden. Jeg bare går. Jeg vet ikke hvor løypa går, men jeg har lys fra andre fjelvandrer foran meg i varierende avstand. I tillegg er sporene enkelt å følge. Det går uansett bare oppover. Gudien lar meg gå. Han har selv sagt at jeg er sterk. Han ser at jeg lett vandrer fra gruppa. Jeg må bli sliten for å holde fokus. Jeg kommer til Stella Point 20 min før de andre. Det tok ikke 6 timer, men 7 timer å komme til Stella Point. Det var en sann prøvelse!
Klokken 0615 er gruppa på Stella Point. Her får vi ros fra guidene, samt servert ingefær-te med sukkeroverdose. Noen blir nærmest tvunget til å drikke teen. Like etter på havner den på Kilimanjaro etter en liten tur i magesekken hos en uheldig høydesyk brunette. Uheldig kan også benyttes om været. Det snør og er tåke. Ser svært lite. Ser i hvert fall ikke soloppgangen. Vi bruke 1 time på 700 meter og 150 høydemeter. På tur mot Uhuru Peak, på rundt 5800 m, skal jeg ta bilde av gruppa som går i kø på kraterkanten på Kilimanjaro. Bare en liten fartsøkning setter kroppen i beredskap. En øyeblikkelig kvalme settes inn. Jeg roer ned tempoet, og kvalmen forsvinner brått.
Det blir emosjonelt på toppen. Det har vært en ekstremt utmattende natt. Vi har jobbet hardt for dette i 5 dager, og endelig er vi på Afrikas tak, alle 13. Samtidig! Det tok oss 8 timer. Det er en gjennomsnittshastighet på 0,63 km/t. Test ut det neste gang du går i motbakke. Det er sakte, det!
Nå skal vi ned igjen. Sola brenner seg gjennom tåka. Det blir ekstremt varmt, selv på 5800! Det er faktisk mulig med shorts og t-skjorte. Vel nede ved (Barafu) camp, skal vi sove i et par timer før vi skal vandre ned til Mweka camp, 7,5 km fra Barafu camp (3100 m). Her skal det bli godt å sove. Vår siste natt på fjellet. Nå skal det bli godt med ei natt på hotellet.
Denne natten kommer vi til å huske. Det er en skikkelig kraftanstrengelse å gå på fjelltur på natten, spesielt når ca. 4,2 km er ren motbakke, som det tar 7 timer å overkomme. Jeg nådde toppen for andre gang på 3 dager, og denne nattevandringen var tøffere enn den første, selv om Barranco-Uhuru Peak via Western Breach er ansett som den tøffeste og mest krevende ruta til toppen. Men så Western Breach gjort på dagtid, og det betyr jo en del.
I morgen skal jeg altså løpe opp og ned Kilimanjaro. Målet er under 10 timer. Det er absolutt en mulighet, og jeg har trua! Start blir mellom 0600 og 0630. Følg linken her for å følge løpeturen min:
https://map.racetracker.no/?race=kilimanjaro_2020