Sånn ser det altså ut. Jeg har det i hvert fall varmt med en pose av dun. Også har du dette med luft og kjærlighet. Så er det sånn at jeg ligger på luft (og litt dun). Kjærligheten ligger i dobbeltsenga – og sprinkelsenga. Altså, den ene i dobbeltsenga, den andre i sprinkelsenga. Av og til ligger begge i dobbeltsenga.
Det er ikke sånn det ser ut som. Hørt den før? Men det er faktisk akkurat slik det ser ut som. Jeg ligger på et liggeunderlag i en sovepose, og på en pute av luft (og noe mykt og deilig). Men det er ikke som du tror. Jeg øver meg. Jeg skal jo til Kilimanjaro – og der er det ingen Jensen-madrass. Heller ikke madrass fra Bohus, Skeidar eller Jysk. Så jeg må ta til takke med en liten, smal luftmadrass. Høres jeg utakknemlig ut? Er du overrasket? Okei, jeg er faktisk takknemlig. Men hallo! Jeg ligger på gulvet, på en luftmadrass (du har kanskje fått det med deg nå…?), i en sovepose, ved siden av ei 180 cm bred og deilig seng – og ei bred og herlig dundyne! Forresten, dersom du ser nøye etter, så kan du på venstre side (min høyre når jeg sover, på rygg) se spor av sikkel. Jeg tolker det som at jeg har sovet godt.
Jeg har sovet på madrassen tre ganger. Alle tre ganger har jeg krabbet opp i senga i løpet av natten. Men det går fremover. Første natten var det over klokken 2. De to neste måtte jeg ha litt luksus fra klokken 4. Deretter innvilget jeg meg meg én dag fri. Det har nå blitt til fire dager. Den femte dagen er rett rundt hjørnet. Men det bærer snart ned på gulvet igjen. Jeg må være like seriøs der som med treningen. Jeg må, og skal sove godt på fjellet!
Ikke glem å sjekk ut (og gjerne gi en slant eller to) innsamlingsaksjonen til Lungekreftforeningen:
https://www.facebook.com/donate/868360433565441/
Du får hente inn noen steiner å ligge på, viktig med autentisk trening;)
Godt forslag! Skal gjøre det mer virkelighetsnært 😀